På tross av hva tittelen sier, ble «A Great Day» skrevet på en dag der universet var imot meg. Jeg er ganske glad i å tenke negativt og klage over livet mitt til andre, og derfor får jeg ofte høre at livet er det jeg gjør det til og at jeg bare må tenke mer positivt. Jeg hadde en veldig dårlig dag og fikk høre at jeg bare måtte endre innstillingen min. Det er nok en god del sannhet i det, men det suger å høre det når man allerede er i dårlig humør.

Denne låten handler med andre ord ikke om å ha en bra dag. Jeg ville lage en låt som høres veldig glad og lykkelig ut, men som egentlig er ironisk. Jeg hadde lyst til å vise folk rundt meg at det ikke var innstillingen min som var problemet, men jeg ble riktignok i bedre humør etter å ha skrevet sangen og jeg blir fortsatt glad hver gang jeg synger sangen. Konklusjonen min er: Jeg motbeviste kun meg selv.

«A Great Day» er kanskje den eneste tilsynelatende glade sangen jeg har skrevet så langt, men misforstå meg rett - jeg lover at jeg er en lykkelig person. Jeg tror bare at det på en måte er mer naturlig for meg å skrive triste tekster. Jeg skriver hovedsakelig sanger når jeg føler et slags behov for å snakke ut om noe, eller føler noe er blitt usagt. Poenget mitt er vel; Jeg har kanskje ikke et like stort behov for å snakke ut om livet mitt når alt går på skinner.