27 sekunder etter å ha trykket «play» er jeg bergtatt. I løpet av de 4 minuttene og 14 sekundene som dette lydsporet varer, maler Eir frem et musikalsk landskap som ikke bare fenger og er vakkert å lytte til - jeg opplever å bli invitert inn i et rikt univers.

Lyden til Eir har kontrasterende kvaliteter, som i feil hender fort kan spenne bein under hverandre. Men i «Min Elskede» styrker kontrasten mellom elementene hverandre; med dette mener jeg at slik Eir behersker stemmebruk, kontrollen over instrumentet, muliggjør lytterens opplevelse av lekenhet. Vokalen springer uanstrengt og elegant gjennom varierte landskap og terreng. Samtidig formidler innholdet i teksten en sårbarhet, som også kjennes autentisk. Hver tone som vokalen berører, føles nær og tett innpå. Kanskje er dette delvis grunnet nikket til erkenorsk tradisjonell folkesang, som man sjelden finner i internasjonal pop-produksjon. Samtidig trekker de elektroniske elementene i musikken bevisstheten min fremover og ut i en global samtid. Som lytter tas jeg bort fra leiligheten min i Gamlebyen og ut i norsk natur, ut på vidda, opp et fjell, ut på havet.

Verket treffer meg som lytter fra flere vinkler. Jeg ser for meg at dette sporet fort kan plukkes opp av en DJ som vil gjøre den dansbar - og at dette er en lett jobb. De iboende kontrastene mellom nært og fjernt, norskt og internasjonalt, organisk og elektronisk, forsterker hverandre på mesterlig vis.

Det er derfor en stor glede å annonsere at Eir Vatn Strøm er månedens Trafotalent!

Skrevet av Martine Johansen