Fra prosjektet "verden går saktere i vann" med støtte fra trafo!

Prosjektbeskrivelse:
Du setter opp seilene på en reise du ikke visste du tok.
Kreftene dine er nesten brukt opp allerede.
Men i det som skulle være skummelt dukker det opp en motstridende følelse.
For du ligger strandet, stolt og livredd.
Og da du endelig blir reddet av en øde øy, skjønte du at du ikke er vanntett.
For skuffelsen skjærer gjennom deg.
Kanskje kaller du følelsen; lykke? Litt som Columbus kalte Amerika for India, eller at du kalte smerte det å jobbe hardt.

For selv om verden går saktere i vann, betyr ikke det at vann er stillestående.

Og kanskje du må ta et valg, mellom lys eller mørke, hvor mørket er lettere til tross for at stømmen tar kreftene dine, til det ikke er mer igjen.

Så du ser mot lyset, før du lærer, fordi alle sier at valgene du tar ikke bare er for deg idag, men deg i morgen også, og kanskje det noe sannhet i det, så du må ta et valg, og skjønner at ting kan bli bedre, hverfall kanskje, tilsutt.