Rundt henne er kløvere, gress, alle stadier av løvetann. Hun plukker opp en, trekkes inn, balanserer den i hånden, den er lett. Fingrene glir gjennom de tynne stripene med gult, hun plukket det hele tiden som barn, hun husker en dag hun samlet løvetann, trakk ut det gule, men også det hvite myke fra de ennå ikke utsprungne, hun kuttet det opp på en skjærefjøl, stod på kjøkkenet og lagde evighetsdrikk, hun snittet grønne stilker med kniven, så det hvite som piplet ut. Alt sammen ble plassert i en plastbøtte med vann i, rørt, deretter plassert på syletøyglass. Hun forestilte seg at fargen skulle være gul og hvit, drømmeaktig. I glasset var en brun uklar veske.
Hun gikk ut til foreldrene og søsknene. Ble sur når de ikke ville smake. Ga restene av løvetann til kaninene. De spiste det fort. Hun reiser seg og vandrer igjen.