Amina Hofset Solbakken har lagt ut flere utrolig sterke fotografier her. Det er flere av disse jeg kunne hatt på veggen. Øynene mine nærmest dras mot dem, helt uten at de skriker til meg. Jeg vil likevel trekke frem bildet Untitled som min favoritt. Hva det er med akkurat dette bildet, det klarer jeg faktisk ikke helt å sette ord på. Kanskje det er et godt eksempel på nettopp dette med at når noe rører deg, er det ikke alltid vits å prøve å forklare hvorfor. Jeg tror jo mange mennesker unngår å snakke om kunstopplevelser fordi de føler at de ikke forstår, og føler de må si noe smart. Jeg skal likevel si noen noen ord som kan beskrive følelsen av å se på dette bildet: Det er noe som ligner nostalgi, noe om å være oppe om natta, trolig ute i naturen, det skarpe mot det duse som gir en slags lengsel, en lengsel etter klarhet, skarphet, et stille øyeblikk der jeg kanskje kan kan bestemme selv hvem jeg skal være.

Så der ga dette bildet meg også muligheten til å assiosiere og skrive fritt rundt opplevelsen av det, uten å føle behov for å forklare, og derfor er det mitt favorittverk fra februar. Gratulerer!

Øyvind Røsrud Gundersen