Akryl på lerret. 165cm x 100cm.
Siden nyttår har jeg malt motiver fra gamle familiebilder. Barna jeg har malt er nå voksne og mange av de voksne jeg har malt er døde. Jeg har brukt motivene for å kunne utforske maleriet. Men de ble etterhvert symboler på livets flyktighet og kunstens evighet. Hele prosjektet fikk meg til å tenke på sonett 60 av Shakespeare. Her er Erik Bystads gjendikting:

Som bølger slår mot stenet strand
slik haster våre timer mot sin slutt,
en ny må følge den som nådde land
i stadig jaging fremad, hvert minutt.
Et barn, født inn i lysets eterhav,
vil kravle, modnes, nå til livets topp,
men mot all glans står skjebnens dystre krav,
og alt hva Tiden ga, vil tæres opp.
Ja, Tiden trenger inn i ungdoms prakt,
og risser rynker inn i vakre drag.
Den største sjeldenhet blir ødelagt,
og intet holder stand mot ljåens slag.
Men diktet til din pris skal ved sin ånd
bevare deg, tross Tidens harde hånd.