Diktet ble skrevet for tre år siden, en midtsommernatt oppe i Nord-Norge. Teksten tar for seg den sorgen man står igjen med etter å ha mistet noen. I teksten forsøker dikter jeg-et å komme seg gjennom de fire ulike sorgfasene, som om de er store bølger på en øde sjø, og om det er vellykket eller mislykket er opp til leseren/lytteren.
Forsøkte å få til en noenlunde psykedelisk/surrealistisk vri på et dikt som nok har blitt skrevet millioner av ganger før.