radiomaja er et materialisert selvportrett, bestående av en dukke ikledd egne barneklær, med radio som hode, som spiller en loop av egen stemme. Lydbildet er sammensatt av flere titalls taleopptak, tatt opp over en lengre periode. Verket ble utviklet under selvrefleksjon og god dose selvironi, og oppleves som en karikatur av meg selv, som kan prate til evig tid.