Dette bidraget fanget umiddelbart oppmerksomheten min første gang jeg scrollet nedover Trafo-nettsiden. Her er det masse humor og selvironi, noe jeg setter stor pris på. Dukken med radioen som hode får meg til å tenke på hvordan man noen ganger kan bli fullstendig hengt opp i sine egne agendaer og glemme å ta hensyn til folk eller situasjoner man møter. Dette kan være ganske flaut, så det er fint å se at dette er noe flere opplever.

Radioen er også en morsom metafor på hjernen vår, vi kan tune oss inn på ulike mennesker og situasjoner akkurat som vi skifter kanaler på radioen. Noen ganger klarer vi ikke å tune inn og det blir bare støy og kaos. Tankelivet vårt er abstrakt, men her blir det konkretisert i form av en radio. Veldig gøy!

tekst av Marie Moe