Låt som ble unnfanget etter jeg ble blåst av banen av å høre Khruangbin for første gang. Teksten startet som stream of consciousness, og utfoldet seg som et slags eksperiment; hvor vil dette ta meg hvis jeg ikke stopper?

Produsent, bass: Ellery Daines
Trommer: Tor Eivind Solheim
Vokal, gitar: Henrik Haukland

Tekst:
Jeg står her igjen
Skuler ut i nattemørket
Jeg ser på deg og du lyser tilbake
Du er en stjerne
Jeg et sort hull
Suger ut tiden av livet i rommet men
Lyset er for sterkt for meg
Men kanskje tro, en gang til
At alle sammen finner ut av det til slutt

Kan romskipet ditt frakte meg?
Ut av tærtieren
Til stratosfæren
Til dresskledde aliens
Med silkeslips
Som drikker månesaft
Av beltejur

Jeg står her igjen
Gardinene er trekket for
Sug meg sideveis
Og kall meg Bente
Hold rumpetaska mi
Er du grei
Jeg vil klaske galaksens svans
Og svinse galakselangs
I nevrosedans
Til min indre vår ytres
Og hoven av typen hest
Galopperer
Og vrinsker
Til morradan´er forbitret

Kan romskipet ditt frakte meg?
Ut av tærtieren
Til stratosfæren
Til dresskledde aliens
Med silkeslips
Som drikker månesaft
Av beltejur

Klementiner som skreller seg selv
Til Merkur til melkeveien
Der konsonanter blir til ascendanter
Og elver blir lava
Der sadomasokistiske marxister,
Nazister blir til beltedyr og brødristere
Og du og jeg forvitrer
Inn i fossefall
Og fossekallen
Kaller ut sine landsmenn
Til kollektiv samtvitring
Og vi blir unisont enige
Unisont enige
Om at panorama
Er det beste perspektivet
Og livet blir en metafor
På livet, leve, elevere
Levle opp semikolon D XD
Jeg flyr rundt i balja mi
I hundre og -satan
På en skala fra en til ti
Der en er Hallgeir Kvadsheim
Fem er Fridtjof Nansen
Ti er mora di
Hvor gæren er du?
Hæ?
Hvor gæren ?
10
Hvor sprø?
69
Jeg mistrives best mellom gress og timotei
Og liker meg best mellom beina dine