«Og hva betyr vel lidelsen? Jeg er ikke redd for den, selv om den skulle være uendelig. Nå frykter jeg ikke lidelsen, men før gjorde jeg det…Jeg tror jeg har så mye av denne kraften i meg nå at jeg kan overvinne alt, bære alle lidelser, bare for å kunne si til meg selv: jeg er! Selv om jeg nå må gå gjennom tusen pinsler - likevel: jeg er! Selv om jeg sitter i et fangetårn, så eksisterer jeg likevel; jeg ser solen, og ser jeg den ikke, så vet jeg likevel at den er der. Og å vite at solen er til - det er jo hele livet.»
-Brødrene Karamasov, Dostojevskij