De stramme rammene og det å tre ut av de.
Er det lyset fra taket eller skyggene utenfor som er et symbol på en mulighet, en rømningsvei, friheten? Å befinne seg delvis inni, delvis utenfor, delvis på kanten av rammen for kjønn. Dualiteten. Fargene lilla/blå og gul, på hver sin del av spekteret. To motpoler, den hårfine balansen og brytningen. Noe nytt, en blanding av alt og en del av ingenting.
Mitt kjønnsuttrykk i ett bildet, og Tuva som ble mitt store forbilde i ungdomstiden.

Dette bilde tok jeg av min venn Tuva i 2019. Da var jeg 17 år og hadde blondt, langt hår, som snart ble barbert av Tuva 16 med blondt, barbert hode, -Vi hadde akkurat blitt venner. Jeg tror ikke helt jeg skjønte hva det var jeg synes var så spennende med Tuva da, men nå som jeg er ser tilbake på det er det jo veldig tydelig at det var det androgyne uttrykket hennes som lokket meg. For det var jo nettopp androgynitet jeg ønsket å ta bilder av på den tiden selvom jeg ikke helt var så trygg og stolt i den tematikken da. Men nå som jeg er det vil jeg gjerne vise frem bilde. Jeg vet jo at bilder liksom skal snakke for seg selv, men jeg velger å legge ved denne teksten likevel fordi det er gjennom å snakke om bilder med folk at jeg har lært masse. Og for meg handler kunsten om sammensetningen av kunstneres baktanke og det kunstneriske produktet.