I Velazquez maleri er det mange "trekanter" jeg syns er interessante. Dvs krukkene og glasset, samt de tre mennene som ikke ser på hverandre. Nettopp det at ingen blikk møtes syns jeg var interessant. Velazquez malte ofte scener fra hverdagen i Sevilla, og "el aguador" er ikke et unntak.

Jeg ville gjøre en parafras der jeg hadde samme komposisjon som originalen men vridde det til noe som var mer essensielt og realistisk i min hverdag. Derfor endte jeg opp med å male "Kaffebryggeren i atelieret". En humoristisk men dønn seriøs vri på Velazquez´maleri, med et hverdagsøyeblikk som speiler min morgen hver uke i atelieret. Det funker vel på ett vis som et slags selvportrett også.