I to måneder bruke jeg en panasonic mobil fra rundt 2005. Mest på trass, for jeg følte meg avlyttet og brukt av smartmobilen for at rikinger skulle tjene seg rikere, men også for å koble av. I starten fFølte jeg meg med det samme mindre viktig. Det var jo nærmest ingen som sender en melding lenger, så jeg la merke til at det er ikke nødvendigvis like mange som ønsker å ha tak i meg. Det ble jeg jo nesten litt flau av for herregud jeg visste ikke at jeg følte meg så viktig. Etterhvert gikk følelsen over til å sette mer pris på det som er rundt meg, og øve meg på å hondtere irritasjoner som jeg som regel hadde fjernet med en mobil i hånden.
Dette bildet er en del av en stilleben serie inspirert av reklame på tidlig 2000-tallet, som er sentrert rundt teknologi fra den tiden som jeg til den dag i dag fortsatt tar i bruk.