Kropp, i sammenheng av dette verket, betyr mye for meg. Sårbarhet, uttrykkelse, prosessering, stolthet, skam og eierskap er blant de første ordene som kommer til meg i det jeg skriver dette. For ingen har sett meg høyere oppe eller lavere nede enn min kropp, og om en ønsker det eller ikke må man til slutt slå seg til ro med sin kropp.

Disse bildene er tatt fra et selvportrett prosjekt jeg jobber med om å leve med søvnvansker og insomni. Selv om insomni ikke direkte er knyttet opp mot kroppstematikken føltes dette ut som de riktige bildene for meg. Jeg kunne ikke la vær å tenke på hvordan kroppen min har vært utrolig viktig for meg i det å uttrykke alle følelsene jeg holder rundt min insomni og psyiske helse. Kropp er på ingen måte skamfullt i mitt hodet men merr et verktøy for å bli bedre kjent med seg selv, for eksempel gjennom kunstnerisk uttrykkelse.

Med at kropp på ingen måte er skamfullt i mitt hodet mener jeg generelt, mens veien for å bli glad i min egen kropp har vært lengre. Det har vært en av mine store styrker og, på lik linje som jeg finner det i andre, finne det vakre med seg selv og akseptere alt på godt og vondt. Etter over 10 år med mobbing som handlet mye om utsende er dette mitt rebelske oppgjør - å vise frem meg selv og ta plass i mitt kunstneriske uttrykk.