Bidrag

og jeg blir litt provosert. for du kan så mye men det forsvinner i en beisk ettersmak og alt jeg står igjen med er ømhet for dine ømme øyeblikk jeg vet ikke om det er promillen eller nakenheten som snakker: "hei, har jeg det enda?" jeg vet ikke hva "det" ...

Det er noe så ømt i ordene du sier og ikke sier si meg: hva tenkte du tenker du? nå

jeg stiller alle de rette svarene og du svarer like mye galt som rett det er en forfriskende bris som berører meg helt ned i beinmargen retter blikket mitt i en ny vinkel jeg aldri har sett før

ettersmaken av tyggegummi jeg har ikke tygget gummi siden åttendeklasse siden før jeg fikk togskinner på tennene du skinner så sterkt spytt spytt pytt pytt skulle ønske jeg kunne slukt alt som oppsluker dine tankerekker om nettene

da jeg så deg visste jeg at du er alle de rette og alle de feil tingene på en gang vi snakkes i morgen kl 17?

det var som om noen slukte Bergen i ett jafs kastet opp av ettersmaken satte sammen bitene med en absurd blanding av arroganse og sårbarhet

jeg stjal noen ord fra deg og gjorde de til mine egne tør du å risikere å være ordløs? jeg tør alt med deg, sa du å være ordløs er kanskje ikke så dumt, sa jeg

endelig i det minste for en liten stund strekker jeg til meg selv

vi møttes litt over ni Bergen lyste mot meg i høstmørket vi snakket dritt om treningsnarkomane uten personlighet der vi spydde ut meninger uten personlighet jeg har aldri sett Bergen på en søndagskveld før og jeg har aldri sett deg før du fortalte om moren din og om faren din ...

Det er bedre med en krokodille på badet enn en elefant i rommet hver dag danser jeg med nye mennesker bussvals med fremmede og beatles-koppen i hånden definerer morgenene den siste måneden sokkene mine har flere kaffeflekker enn noen gang. i dag leste jeg en barnebok om døden jeg måtte ...

Alt koster penger, den siste måneden er alt bare penger, er å slutte å gjøre det man vil en god ideer kommer sjelden når man vil det, eller trenger det, trenger søvn men alle tanker og alle samtaler dukker opp ett minutt på tolv, det er et slitsomt minutt, et ...

Klokka er 23:57 og jeg klemmer puta slik du pleide å klemme meg for følelsen av å sakte miste deg skal ikke være behagelig følelsen av å miste deg skal være vondt Det skal være en tornado en oversvømmelse en orkan - varm, ikke kald likevel klemmer jeg puta litt ...

du ringte og sa "faen" september ble til oktober. du kan bo i mitt lille skall gro litt fast i malingen en oktobermorgen oktobernedbør mot vinduet kaffesøl i senga

19 dager i Bergen. 19 dager med Lars Vaular og hvitmalt gjerde i et tomt rom med hvitmalte vegger trodde jeg i det minste, men de viste seg å være lysegrå. 19 dager i Bergen med en detour hjem for å finne det gode gamle rommet mitt leid ut av ...

Det gjør litt vondt, selv om det ikke har tillatelse til å verke - det virker ikke å si nei til følelser, de hører ikke slik du hører på meg hver kveld når jeg ringer deg og sier "jeg er ensom kan du komme nå?" Du forklarer og jeg sier ...

Kaktus dusje-krokodille tegnesaker klær ekstra blekk lader og kamera pyntekaktus og vanlig krokodille sengetøy og ekstra pute for du sa du skulle komme i august eller september du visste ikke helt. Jeg sa: vi får ta det som det kommer, for jeg vet ikke når jeg flytter enda. Det blir ...

178 millimeter 178 sekunder 178 milli-sekunder jeg vet ikke helt, det er vanskelig med korte og lange øyeblikk de er alle litt av hvert. 178 dager ganger 5,707 blir ca. 1016 dager har vi kjent hverandre sa jeg for noen dager siden. Du sa du likte 1016 for et fint ...

En og en halv time Om en og en halv time er jeg hos deg Kanskje, hvis jeg er heldig er jeg hos deg, men bare for en liten stund er jeg mellom armene dine, fingrene dine Kanskje får jeg et kyss? Du sa du likte leppene mine Jeg liker ...

I fjor kjente jeg på en hjemlengsel jeg aldri har kjent maken til før. Siden tanken om livet slo meg har jeg ikke ønsket noe annet enn å skyte fart og strekke meg etter stjernene. I fjor, la oss si februar, siden det er en kald måned. Også måneden for ...

"I gym garderoben, kanskje?" .. "Men det regner jo.." "Gjør ikke det bare tanken bedre?" ... "Nakne hender og nakne tær. Hud mot hud i varmen. Tidlig mai-regn i kulden på brosteinen utenfor. Vi kan kikke på de misunnelige duene gjennom det bittelille vinduet." 18:46.

Vær så snill La meg bare Lukke øynene Sette på hvitmalt gjerde Og tenke på sex

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når ida gråter. Jeg har sitt mamma gråte mange ganger: hun gråter når jeg gråter. Eller så skriker hun. Det er ikke så lett å forutse. Men Ida er udødelig, ida er for alltid. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når ida ...

Bokmerket lå der ved en tilfeldighet, så ved et innfall stoppet jeg å lese på side 26. Jeg var her ved en tilfeldighet. Klokka ti over sju (den morgenen) reiste jeg. Tok du kontakt etterpå ved et tilfeldig innfall? Hvorfor stoppet du?

Jeg var redd jeg ikke ville huske mine egne tanker til jeg nådde papir og blyant. Så husket jeg smarttelefonens mange bruksområder, men også at jeg ikke har husket noe siden du ringte meg i slutten av november og sa du måtte dra. Jeg prøvde å glemme å tenke på ...

Ta deg sammen ta deg selv ta deg sa jeg til meg selv Å ta seg sammen er ikke, må ikke være pyntelig stille ro-lig-het

I det siste har jeg kastet salt i alle retninger bare for å se hva som skjer om jeg prøver noe nytt. jeg trenger litt mer tid og litt flere forsøk for å være sikker på at noe har endret seg.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg overlevde stormen da ferja gikk uten rytme da jeg gikk uten å puste Jeg vet ikke helt hvordan jeg overlevde vinteren eller, det var vel egentlig mer høst enn vinter jeg tenkte ikke, bare handlet i blinde Jeg vet ikke helt hvordan jeg overlevde ...

Lyden av hjerteslag, ting som faller og kast etter pusten. Kastet du pusten? Mistet du pusten? I bakken? Jeg har aldri tatt, stjålet, du slapp den selv. 1,67 over bakken. Whoops, det var ikke med vilje. Det var skjebnen. Sa du. Jeg tror ikke på skjebnen. Sa jeg.

Hjerterom, hjertebank, hjertelunger og hjertetak. Hjertesak, hjerterot, hjertevegg og hjerteprat. Hjerte-deg og hjerte-meg: hjertet er bare en muskel som holder oss i live og hjelper oss til å springe og spise og le og knise. Likevel legger du mer mening til alt, selv om meningen eksisterte fra før, lik som ...

Du vet, jeg skal ikke spørre igjen. Ikke snakke med deg igjen. Jeg kan vente til du tar kontakt, nevner det. Til du sier et ord som burde ha kommet etter eller før eller et som rimer.