Bidrag

jeg kan rekke og strekke ut fingertuppene, men jeg kan ikke ta på deg det vil alltid være en avstand mellom oss på en gange ti opphøyet i et negativt tall hvis jeg slår deg med høyre knytteneve av all min kraft kjenner du det da? ............................. eg kan rekka ...

Jeg vil ikke tenke på lepper, på krøller i nakken, blodårer på håndleddet og en brystkasse som hever og senker seg men jeg gjør det likevel.

I natt drømte jeg at jeg giftet meg. Vi hadde møtt hverandre bare to ganger før. Det var uvant men ikke ubehagelig. Rommet var fult av mennesker jeg ikke kjente. Familien min hadde glemt hvem jeg var. Fargene var absurde, og du var absurd. Selv om jeg ikke kjente deg, ...

Tiden sakker ned, verden slutter å puste bare for et halvt sekund kan jeg puste ut før jeg må puste inn igjen og verden prøver å ta igjen tapt tid ved å snurre litt raskere.

Så vondt så vondt men så godt, bittert og søtt tråder fra hodebunnen gjennom halsen, lungene rundt hjertet, tarmen, i magen og i tærne kiler meg i håndflaten, undersiden av foten, innersiden av armen og det punktet på ryggen du ikke når til så vondt så vondt men så godt, ...

Jeg spiller Susanne Sundfør for å minne meg om da kalde høstdager fremdeles var varme om du stod stille og hørte etter

Kanskje det var min måte å si; "hei, jeg føler meg ikke så bra for tiden, og jeg har ikke gjort det på en stund" pust, (ettusenogen, ettusenogto, ettusenogtre) «jeg trenger deg og jeg trenger hvordan det pleide å være her» Så, jeg lot teen dryppe ned på favorittbuksa skrek ...

Du sa du ikke kunne vente med å se meg forsvinne ned avløpet og ut av livet ditt lite visste du at jeg er som en kakerlakk klikk-klakk, klikk-klakk - jeg spiller dine favorittsanger ingenting tar meg og du blir aldri kvitt meg - bare prøv! lyden fester seg til ...

Du sa du ikke kunne vente med å se meg forsvinne ned avløpet og ut av livet ditt Lite visste du at jeg er som en kakerlakk ingenting tar meg og du blir aldri kvitt meg

tygger blyanter tygger pensler tygger bly, blekk og gulmaling gnager meg gjennom huden din og legger meg tilrette mellom ribbeina og kaster opp forvrengte ord, følelser, og sier: jeg føler meg bedre nå og jeg tror jeg må gå nå

Stemorsblomsten du hadde i stua di, den visnet for flere uker siden. Femtitusen femhundreogsekstitre minutter siden. Det er ganske mange sekunder siden. Tre millioner trettitretusen syvhundreogåtti sekunder. For å være nøyaktig. Trettifem dager to timer og førtitre minutter. Kanskje det er like greit at jeg oversvømmer vinduskarmene mine med kaktuser, ...

jeg vil være den du betror dine sorger og gleder, lykkerus og tragedier alle oppturer, alle nedturer og stillestående evigheter. jeg vil pakke deg inn i mose silkemyke kronblader fra tulipan og rose jeg vil passe på så du ikke faller og skrubber opp deg selv og knuser i hundretusen ...

Denne berg- og dalbanen har en, to , tre, fire, fem, seks ekstra looper Jeg tror det skjedde en feil i produksjonen Å bli solgt på tilbud gir ikke en god selvfølelse Så de sa ingenting og solgte meg for full pris "Noen andre kan ta seg av det" sa ...

Jeg eg en virvelvind Jeg svirrer rundt meg selv hundre tusen kilometer i timen minuttet sekundet Jeg spinner ned gangen og opp trappa Drar alt med meg og knuser alt til støv Stopper opp på et tidels sekund og alt jeg holdt oppe faller ned og setter seg fast i ...

jeg er en sykdom en pest kolera, svartedøden, spanskesyken og tuberkulose alt på en gang om jeg ikke tar deg tar jeg dine bein, tær og kneskåler og ser deg kravle etter fingertuppene

jeg kler meg i deg smyger meg inn under huden din skreller av skinnhanskene går en mil med føttene dine og lar skoene stå igjen

Du gjør som du vil, Sa du til meg Så jeg gjorde Ingenting For å være vanskelig

Det var litt naivt å tro at jeg skulle få det til på en dag For du er mer enn en novelle Ja, mer enn en roman En bok på et fremmed språk med fire oppfølgere Uten et oppslagsverk Uten en forklaring Så, jeg så filmadapsjonen Leste sammendraget på Wikipedia ...

alle kan lage poesi balansere ord etter hverandre til klokka blir ni, og verden sovner med dyna trukket opp under haka men du skaper poesi med et nys og et gjesp klapp og en klem, før du forsvinner ned gata en tirsdags morgen, fem over fem

Yellow Ochre er min favoritt Og som du er den tilstede i alt jeg gjør og som du er den usynlig for alle ser kun en skitten gulfarge

Da jeg skrudde på radioen den morgenen, slukte barndommens fantasiverden seg selv i et eneste stort jafs "Gutt (11) døde i koma etter anleggsmaskinulykke"

I dag kom høsten 06:39 Vinden slo mot meg med livsglede og angst Fylt av råtnet lykke Som søt oppkast

Orda du sa Som kaldt vatn slo dei meg I andletet I magen I lungene Kvar gong du tek på meg etterlet du fingeravtrykk Dei smyg seg under huda og klebar seg til ryggmargen Eg kjælar med dei før eg skrubbar huda mi raud

Jeg holdt alltid mammas hånd som liten. Jeg husker hvordan hånda hennes var da hun var 29. Hvordan mønsteret mellom tommelen og pekefingeren la seg som et hemmelig fingeravtrykk. Jeg husker dagen hånden min passet inni den brune hansken hennes av semsket skinn. Det føltes som et ekstra lag av ...

Oktobermørket har kommet selv om det er enda tre dager igjen av september. Øynene mine er i en endeløs dvale. Hver dag er for kort og for lang. Jeg har ikke vært hjemme. Jeg har ikke vært hjemme siden dagen vi flyttet fra barndomshjemmet mitt, en dag i desember for ...

jeg samler all min ondskap sammenpresset i armhulen når jeg springer fra deg, så endelig forsvinner du

Okei, du er vis og klok Opplevd ting jeg ikke har å så? Hva har det å si? Si at du vil ha meg så, å!

Kanskje jeg må være litt mer litt mer som deg mer enn lille meg jeg sier gang på gang at jeg er nok nok for meg nok for deg men det er ikke før du sier at jeg, ja, jeg, er akkurat stor nok at jeg vokser den siste biten ...

jeg kunne løftet deg opp med lillefingeren min, pinky promise men selv om du er den sterke, vil jeg også noen ganger være sterk for du er så bra at verden trenger flere som deg så kanskje jeg må være litt mer som deg