Opprett bruker
eller
Logg inn
Meny
Lukk
Send pengesøknad
Søk mentorhjelp
Arena
Medlemmer
TrafoTalent
TrafoProfiler
Nyheter
Workshops og konkurranser
Hjelp
Om Trafo
Gode råd
Kontakt oss
Last opp verk
Logg inn
Opprett bruker
Bidrag
Mathilde Stormark
Bølgene, unike slår mot oss, i sandkorn dras jeg bort naken.
Å møte bølger
Å møte bølger
Mathilde Stormark
Han bryter nattens stillhet. hun vet han er helt ute, der hun ligger alene i mørket med han. Han griper tak drar hun inntil seg, hun har den latteren som smitter, sammen i snøstormen hånd i hånd forsvinner i tåken. hun skriker glassbiter mens han viskes uklar. For han elsker ...
midt i natten
midt i natten
Mathilde Stormark
I mørket er lyset bare luft, en meningsløs definisjon, bare står der og smiler når mørket flyr kveles hun med to hender. Smilet står der enda, med så mye luft at hun ikke får puste, luft som etser mot solbrent hud. Tomheten er evig, hun spyr av tanken Hun ser ...
En siste piruette
En siste piruette
Mathilde Stormark
Jeg skal faen meg kvele din røst, uten en lyd skal du falle ned mot steingulvet og pusten skal ta følge med vinden, for nå strekker hendene seg lenger og lenger opp i luften mens minnet om boblejakker fortrenges.. Jeg skal faen meg stikke en kniv dypt inn i ditt ...
å drepe før solen står opp
å drepe før solen står opp
Mathilde Stormark
Utkledd med munn som kjører med automatgir, og enorme pupiller i blikket, står du som en hvitt løgn. Puster inn lystgass, kler deg med tykk hud, men tomheten spiser deg opp innvendig, slik at det blir enda mer tomt. For det er vel slik, at alle er meningsfulle illusjoner, ubetydelige ...
Å føle luft
Å føle luft
Mathilde Stormark
Mitt tomme blikk ser gjennom tørre øyne, min svake kropp er dekket av stål. For skrekk og gru hva vil du tro. For tenk om du ser min tynne hud, For tenk om du ser mitt skjøre hjerte. For skrekk og gru hva vil du tro. Du vil helt sikkert ...
Hva vil du tro
Hva vil du tro
Mathilde Stormark
Tåkete under skyfri himmel, teller skritttelleren hvert steg du glemmer å huske. Tanker om ideer om forslag om gjøremål om du orker å. Uavkrysset i ditt ego, står du og puster ut stavefeil du skjuler med korrekturlakk som alltid faller av. Kjære menneske midt i tankekaoset, gi slipp på den ...
i dette hjerteslag
i dette hjerteslag
Mathilde Stormark
Setter punktum etter en setning på overtid i presens sutrer etter tårer, glassbiter og halleluja patetiske hender mot himmelen bare står der med strekkmerker helt ute tid i vakuum og overfladisk askebeger for svarte sekund har ingen holdbarhet.
Utgått tid
Utgått tid
Mathilde Stormark
Lydløst flyr jeg mot deg fjernt, rett foran deg er jeg bak livsviktig nødvendig lydløst slutter jeg rett bak deg.
lydløst
lydløst
Mathilde Stormark
Som en gymtime rop og kanonball mellom krav og press mistet pusten. Som natt til 1. desember glede og halleluja, innpakkede gaver kilte sommerfugler. Som en karamelldrops fastlimt mellom tenner blant ulike fristelser for alltid Som en solnedgang faller nedover mot havoverflaten ble borte Som en værmelding et varsel om ...
Var du
Var du
Mathilde Stormark
Sitter på cafe omringet flertallet prater i munnen på overfladisk støv fra asfalten et forsøk for å glemme (ser du lyser grønt) hvordan går det? ok, såpass ja.
Sosial?
Sosial?
Mathilde Stormark
du er ikke lik andre alle andre du var har vært vil bli aldri en gang. for alle andre har vært vil bli er aldri deg for alltid.
en =
en =
Mathilde Stormark
Arket krølles sammen idet hjertebank rant nedover, du vil uansett bare lytte til feighet. Leter og leter å vite etter hva, tar sats fra ti meteren glasset brytes i det jeg sier deg det eneste som passer til mine hvite sko.
I hvite sko
I hvite sko
Mathilde Stormark
Hånd i hånd tok slutt en pluss en ble to. Overalt i byen var vi, meg selv og jeg. Hånd i hånd mens hjerte slo helt på egenhånd der vi gikk i byen helt alene.
Selvstendig hjertebank
Selvstendig hjertebank
Mathilde Stormark
Med løkkeskrift risset jeg inn mitt ord i ditt hjerte, Slik at du alltid har meg. for uansett hvor du drar følger jeg etter som din. For illusjonen om vi to kunne nok ses gjennom sovebriller Med Lukkede øyne flyttet jeg dine sko, så du skulle slippe å velge. Tok ...
løkkeskrift og skopar
løkkeskrift og skopar
Mathilde Stormark
Griper tak i et siste skritt med pusten på slep kjemper mot luftbobler et levende eksempel Alle spor viskes ut av bølgene slår inn mot land evig tro, håp og kjærlighet, tårer og løgn gravert i stein
Et levende eksempel
Et levende eksempel
Mathilde Stormark
Se på meg, jeg har en bok med lås, sa den lille mens hun hoppet ubekymret rundt. Gleden over hennes nye oppdagelse var oppriktig. Og ingen skal noen gang få se, for den er bare min. Usikkerheten fylte lungene. På leting etter nye skjulesteder for å gjemme sin personlige håndskrift. ...
Boken
Boken
Mathilde Stormark
Beina gikk steg for steg, opp mot huset. Armen strekte seg mot himmelen, fingeren trykte på harde ringeknappen. Ding dong, lydbølgene fløy gjennom luften. På bakken lå støv av malingsflak . Lyden av føtter som løp ned trappen kom stadig nærmere og nærmere Forsiktig åpnet døren seg opp og ut ...
To dråper vann
To dråper vann
Mathilde Stormark
Jeg ville bare si en siste ting før du drar, ytre ord som beskriver din betydning. hva du er for meg. Reflektere tilbake lyset du stråler og varmen du sender. Slik at du ser at du ikke er bortkastet energi. Du har mening. Mening i havet av uendelige meninger. En ...
Jeg ville bare si
Jeg ville bare si
Mathilde Stormark
Flammene strekker seg mot atmosfæren. Varmen gir nytt liv i frosne fingertupper. Styrken smitter over i hver krok . Viljen er uendelig mens motet løftes opp fra bakken. Øynene våkner fra marerittet. På utkikk etter sannheten. Øregangen åpner opp for evig bakgrunnsstøy og Munnen gisper etter det usynlige. Hjertestansen er ...
Det brenner et bål
Det brenner et bål
Mathilde Stormark
Det satt en ensom trost på en bladløs gren. Helt alene i den store verden. Øynene vendte opp mot himmelen, hvilte på den endeløse atmosfæren. Håpefull satt den der, Helt alene mens bladene begynte å spire. Det satt en ensom trost på en bladløs gren. Den kunne ikke se det ...
Trosten
Trosten
Mathilde Stormark
Fremtiden vil bringe det du ikke kan se, det du tror, men ikke vet. Insomnia med dråper på din pute ved siden av himmelsvev. Vet jeg vel. Øyeblikk vil ringe på. Alle drar, men ikke hvor. Jeg skyver vekk, for fremtiden vil bringe, dit alle drar en gang for evig.
Evig profeti
Evig profeti
Mathilde Stormark
Hodet vender ned . Helt svart inne i skapet, gjemt under sandkorn. Tyngdekraft og selvfølelse er ett, Det er ikke din skyld. smaker som råtten frukt og dårlig samvittighet. . Din egen bagasje drar deg ned mot helvete. Selvpåførte arr og harde piskeslag. Uutholdelig smerte du vet ingen ser, Verdiløst ...
Ingen i alle
Ingen i alle
Mathilde Stormark
Forrige
Neste