Bidrag

Fra føttene dine til sykkelstativet bærer jeg sola i munnen og fire dundyner mellom armene

Og rastløsheten vender tilbake.

vi vokste fra hverandre du vokste oppover og jeg vokste meg helt bort

Det er et karnapp i sjela mi og på vindusruta skrev jeg navnet ditt Pustet på glasset og formet bokstavene med pekefingeren baklengs så du skulle kunne lese det der ute

Hun himlet med øynene med himlen i øynene

Alt jeg aldri sa til deg kommer tilbake til meg som en hulelignelse hvor jeg aldri så deg eller trodde på en annen deg For hvem er vel Sokrates Aristoteles Platon hvem er vel du jeg vi to sammen skygger eller skikkelser konturer av de vi egentlig er det er ...

så så jeg plutselig hvor lyst det var på utsiden av meg selv

ser bare noe av veien men vet at den er der ser bare bruddstykker av deg men vet at snart slås lyktestolpen av snart blir det dag

Som om jeg faller faller faller faller jeg er murstein i hodet ditt jeg er sand mellom fingrene dine jeg er mørket som faller faller faller faller over deg

Om du har mista troa tror jeg fortsatt alt håp er inne i meg enda tror jeg fortsatt jeg finner den i hanskerommet kanskje du bare glemte den et sted tror jeg fortsatt skal fortsette å lete

Vi var som en femmer på eksamen Når alt er over og sensor har gått hjem vet jeg enda ikke hva jeg føler