News article image

Lyriker Lars Haga Raavand trekker frem flere verk som har imponert han i mai, før han kårer Judith Børtveit til månedens TrafoTalent.

Lars Haga Raavand er lyriker, utdannet blant annet fra Skrivekunstakademiet i Hordaland og Litterär Gestaltning i Göteborg. Jobber med primært med tekst, men har også vært med på tverrdisiplinære samarbeidsprosjekter med blant annet arkitektur, musikk og foto.

For meg handler det å gå i kunsten i møte primært om tre ting, på den ene side har man det håndverksmessige, at det er godt gjort om man vil, det har noe å si, og for best å bedømme dette trenger man en viss forkunnskap. Det samme må sies om den andre tingen, et verk blir rikere jo mer man vet om kunstformens tradisjon, hvilket landskap verket skriver seg inn i, hvilken kontekst det forholder seg til. Til sist, men viktigst, er likevel det helt intuitive, det å skjerpe sansene sine å gå verket i møte med så åpne armer som mulig. Her trengs ingen forkunnskap, det er en kroppslig opplevelse, selv om det nok er mulig også å øve seg på å skjerpe sansene.

Nijole Cesnaites: Hēisè

De samme tre tingene tenker jeg man også har et ansvar å forholde seg til som kunstner. Man må øve, øve, øve for å få håndverket inn i kroppen, man må orientere seg i tradisjonen, se hva som er gjort, hva andre driver med, og har drevet med. Og til sist, og det er igjen det viktigste, må man slippe seg løs, åpne opp og skape, skape, skape.

solid grunnmur

å bli glad i noen er å legge grunnmuren til et savn

og fy faen så stødig huset mitt kommer til å stå

Grete Marie Antonsen Svensen: solid grunnmur

Det er rørende å se hva som er skapt av dere alle sammen inne på trafos sider i mai. Rørende fordi det ligger så mye arbeid, så mye overskudd, så mye nødvendighet bak. Bak hvert og ett bidrag her inne ligger det en henvendelse, et varmt velkommen til en dialog, kanskje et ønske om å bli sett, anerkjent og kanskje aller mest besvart. Og selv om alle henvendelsene i form av kunstverk ikke alltid blir besvart av andre, ikke starter den dialogen man ønsker, så får man likevel noen svar. Det skjer noe når man viser noe frem for noen andre, man ser tydeligere hva man har skapt, man tvinges på en annen måte til å ta stilling til det, til selv å besvare den henvendelsen man har sendt ut i verden. Kanskje kjenner man skam, glede, stolthet, tvil, kanskje helt andre ting, men ta dere tid til å se på det der har skapt og lagt ut, og kjenn etter hva verket sier dere, og prøv å forstå hvorfor verket sier det det sier. Det viktigste svaret på hva dere har sendt ut, om det fungerer og hvorfor det fungerer, tror jeg hver og en av dere sitter på.

Det er også fint å se at dere tar dere tid til å se hverandres verk, kommentere, like, stille spørsmål, og det er fint å lese månedens mentors inspirerende og kloke innspill. Og det er fint å se at det finnes så mye sprudlende talent hos dere.

Liv Csilla Wallace: Inn i det grønne

For meg har Liv Csilla Wallaces Inn i det grønne, Sofie Tveitnes’ The Blind Man og Nijole Cesnaites Hēisè festet seg fordi de åpner opp et rom av vakker gåtefullhet og ettertanke, det er imponerende arbeider. Oda Ådland Thowsen imponerer med sin produktive lekenhet, og Axel Thorenfeldts Vindu hjem drar meg både inn i bildet og ut i landskapet, her er samspillet mellom tittel og bilde også særdeles velfungerende. Er bildet et vindu hjem, er hjemmet der ute i landskapet, eller er hjemmet det rommet vi som tilskuere befinner oss i når vi stirrer inn i bildet og ut av vinduet? Det er både sterkt og skjørt, mystisk og konkret.

Axel Thorenfeldt: Vindu hjem

Malin Naalsund Gaupseths Kanyes World drar tankene mine mot popkultur, men også Axel Jensens og Pushwagners Soft City, det får meg til å tenke på hvor vanvittig kaotisk, forvridd og umenneskelig det av og til er å være et menneske. Månedens musikalske bidrag er flotte, og på tekstfronten er det absolutt en nerve og gode anslag i Henrik Emil Olsens novellesamling, de korte tekstene Flukt av Silje Tvedt og solid grunnmur av Grete Marie Antonsen Svensen står som påler, gjennom flo og fjære, sol og regn. Gunnar Sandve rimer seg rett inn i de store spørsmåla med Bange mimoser og Troen og tvilen, de sitter ikke helt som støpt, men har likevel en smittende energi i seg. Ingrid Lending viser i det korte, hverdagsspråklige diktet stedsans en suveren beherskelse av hvordan linjeskift kan brukes for å skape dobbel mening og vise frem språkets gåtefullhet.

stedsans
jeg er
der
jeg skal være
her

Ingrid Lending: stedsans

Og så er det Judith Børtveit da, for meg blir hun med diktet VII månedens talent. Kanskje kan hun utfordres på tittelen, men ellers er dette diktet fantastisk flott. Det er ikke lett å si så mye om det, det sier liksom det det skal på sitt eget vis, og etterlater ingen tvil om at akkurat sånn skal det sies. Det gir meg både et klart bilde i hodet av den konkrete situasjonen, samtidig som det skaper et bilde umulig å se for seg. Slik får det noe gåtefullt og uutømmelig over seg, og noe helt tydelig.

VII
Fra føttene dine
til sykkelstativet
bærer jeg sola
i munnen
og fire dundyner
mellom armene

De to første linjene synes å beskrive en konkret situasjon, et jeg og et du, og en tvetydig bevegelse fra «føttene dine» til «sykkelstativet». Så kommer tredje linje som delvis bryter med, og utvider det første konkrete bildet. Det å bære sola, skal det leses som en metafor? En metafor for lyset, gleden og livet? I fjerde linje får vi vite hvordan sola bæres, «i munnen», og i de to siste linjene er det igjen tilbake til det helt konkrete, også fire dundyner mellom armene bærer jeg-et fra du-et til sykkelstativet. Diktet reiser en rekke spørsmål i meg som leser, spørsmål som ikke helt besvares, men åpner opp, får meg til å tenke, lese om igjen, tenke videre, diktet inviterer meg inn, til selv å skape med. Er det en avskjed og et lettet «jeg» som endelig kan sykle videre? Er det to kjærester som skal ut på overnattingstur? Er sykkelstativet et sykkelstativ eller et bilde for noe annet? Og hvorfor alle disse dynene? To mennesker og fire dyner? Jeg pakker meg inn i dynene, og blir værende lenge i dette diktet. Gratulerer!

Lars Haga Raavand

Alle som blir kåret til månedens TrafoTalent er med i konkurransen om å bli årets TrafoTalent. Årets TrafoTalent får et arbeidsstipend på 20.000,-.

Forfattet av: Emilie Schei

Opprettet: 6. juni 2019 12:41

Sist oppdatert: 6. juni 2019 13:38

Kommentarer