Singer–songwriteren Leon Schuddeboom, som bruker artistnavnet Leon Elba, har fanget Trafos oppmerksomhet med en serie váre, finstemte sanger som burde appellere til stort sett alle med et hjerte i kroppen. Når vi tar kontakt, blir vi kjent med en ydmyk nederlender som ikke har noe problem med å uttrykke seg på norsk.

– Jeg er begynnende artist fra Nederland, som skriver sanger på nederlandsk, norsk og engelsk, forteller Leon. – Jeg er litt av en språknerd; etter å ha lært meg norsk, flyttet jeg til Tromsø og studerer nå russisk ved UiT. Språk og musikk går virkelig hånd i hånd, synes jeg. Begge handler jo om å formidle ideer (musikken blir da også noen gang kalt for et språk).

Jeg vokste opp i en veldig musikalsk familie, hvor nesten alle driver med musikk. Vi har aldri hatt så masse penger, men vi har alltid hatt alle mulige slags instrumenter i huset.

I vinter ga du ut din første singel, «Uitgeput». Hvordan har mottakelsen vært så langt?

Mottakelsen til «Uitgeput» var uventet bra. Alle som jeg kjenner ville gjerne hjelpe meg og dele sangen videre. Takket være dem fikk jeg veldig god respons, særlig de første ukene. Dette prosjektet var egentlig for å prøve ut prosessen med å gi ut sanger. Det gjorde at jeg ikke hadde noe nytt å komme med etterpå. Det var litt synd, siden jeg erfarte at responsen dermed gikk ned etter en stund (så tips til andre: ha ditt neste prosjekt klart i god tid!!!).

Nå har jeg sluppet ut min neste sang, «Wegwerplevens», og jobber på den som kommer etter også.

«Uitgeput» («Utmatta»)

Hva er dine tidligste musikalske minner? Når begynte du å lage musikk selv?

Jeg har ganske dårlig hukommelse; husker ikke engang kjærestens burdag. Men jeg gikk på en veldig spesiell barneskole i alderen 9 til 12, som het «korskolen». I tillegg til vanlig undervisning hadde vi kanskje sånn 10 timer med sang i uka. Vi var med i musikaler, sang konsert i St. Pauls katedralen i London og sang foran 14 000 folk på festival i hjembyen Utrecht. I tillegg til sang, spilte jeg trompet og horn. Men da stemmeskiftet kom, slutta jeg fullstendig med musikk.

Et par år senere installerte faren min en piratkopiert versjon av musikkprogrammet Logic Pro på PCen min, og jeg begynte å lage forferdelig dårlige beats og trodde at jeg ville bli DJ (ha ha ha!). Heldigvis lærte jeg meg å spille gitar og begynte å synge igjen da jeg var omtrent 16.

Istedet for DJ ville jeg nå bli singer-songwriter. Jeg bruker fortsatt Logic Pro til å skisse ned og ta opp sangene mine nå.

Det ligger en egen ro og melankoli over musikken din. Gjenspeiler det hvordan du er som person?

Jeg pleier å si at jeg skriver om det som gjør meg trist, men jeg vil ikke si at jeg er en trist person. Likevel har jeg skjønt at livet er ganske meningsløst, og jeg tror at melankolien ligger i kontrasten mellom ønsket om noe mer og erkjennelsen av at det ikke finnes.

Hvordan er det for en nederlender å synge på norsk? Og hvordan reagerer nordmenn på de nederlandske tekstene dine?

Norsk er jo språket jeg bruker hver dag nå. Det er undervisningsspråket på universitetet og kjæresten og de fleste av mine venner snakker jeg norsk med. Så det er egentlig ganske naturlig å skrive sanger på norsk for meg. MEN å faktisk synge sangene på norsk kan være litt vanskelig iblant. Når jeg må fokusere på musikaliteten i sangstemmen samtidig som jeg spiller gitar, så kan det hende at uttalen får et litt nederlandsk preg …

Når det gjelder mine nederlandske tekster, tror jeg at de fleste nordmenn synes det er kult å høre på. Språkene er jo såpass like at nordmenn vil kunne forstå noen ord iblant.

«Wegwerplevens» («Engangsliv»)

Det er veldig mange som kjemper om folks oppmerksomhet i våre dager. Hva er din strategi for å bli hørt?

Man lager jo ikke kunst for oppmerksomhetens skyld. Men «artist», det ER man absolutt for oppmerksomhetens skyld. Man legger jo ikke ut musikken sin uten ønske om å bli hørt. Jeg synes likevel det er viktig å huske å være kunstner først, og så artist deretter. Min strategi er ikke å lage masse sanger som er lett å like, men å gjøre hvert prosjekt til et lite kunstverk.

Og så jobber jeg bare med folk som har et oppriktig ønske om å skape noe fint og meningsfullt, og som er utrolig flinke i tillegg. Jeg tror at mitt viktigste talent er å gjenkjenne andres talent. Uten det hadde mine første to offisielle releaser ikke eksistert.

Hva er ambisjonene dine på lenger sikt?

Jeg håper at jeg kan fortsette med det jeg driver med nå. I tillegg har jeg begynt å øve til mulige konserter, så det blir kanskje snart noe av det òg. Jeg har fortalt meg selv hele tiden at jeg ikke vil bli berømt eller noe, men kanskje lever jeg i fornektelse. Det finner jeg nok ut av en gang.

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Trafo var den første offentlige plassen jeg noen gang la ut musikken min på. Og det ble jeg med en gang belønnet for. Jeg vant en Trafo-konkurranse med sangen «Ulven har kommet», som skaffet meg budsjett til min første release.

Jeg er også på utkikk etter talent på Trafo og håper at jeg kommer over noen som jeg kan jobbe sammen med en gang i framtida.

Du kan følge Leon videre på profilsiden hans og på YouTube. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.