Celina Aanes Larsen får ting gjort. På toppen av å skrive en stor mengde korttekster og jobbe med en roman, har hun de siste årene også satt opp flere teaterstykker. Til Trafo forteller hun at det begynte allerede på barneskolen.

– Jeg er Celina Aanes Larsen, en 22 år gammel kvinne fra Sarpsborg, begynner hun når vi ber henne fortelle litt om seg selv. – Jeg flyttet til Oslo rett etter videregående for å ta en bachelor i Tekst og skribent ved Høyskolen Kristiania. Nå tar jeg en master i teater med fordypning i scenetekst! Skrivingen er mitt livs største kjærlighet, og uten den hadde jeg ikke hatt det like bra.

Selvportrett

Når fattet du først interesse for litteraturen? Var det lesingen eller skrivingen som kom først?

Jeg har vokst opp i et hjem uten bokhyller, men har hatt norsk som favorittfag siden barneskolen og fant både lese- og skrivegleden tidlig! Jeg vil si at forholdet til skrivingen har vært sterkest hele tiden. Det startet da vi begynte å skrive noveller på barneskolen – jeg ELSKET det!

På ungdomsskolen begynte jeg å skrive sangtekster, og da jeg begynte på musikklinja på videregående, utviklet sangene seg til dikt. Jeg sendte noen av dem til Drømmestipendet for skapende skriving, og etter å ha vunnet det, var det bare å kjøre på! Det var min første bekreftelse på at jeg hadde et talent for skriving.

Hva har det betydd for deg som forfatter å ta en formell utdannelse?

Det viktigste har vært å være i et miljø med folk som brenner for det samme som meg, men også å suge til meg verktøy som har hjulpet meg videre. Det å hele tiden bli utfordret, få oppgaver og bli tvunget til å dele kunsten sin har vært avgjørende.

Noen ganger kan jeg dagdrømme om et liv uten den formelle utdanningen også: Hvordan hadde skrivingen min vært uten alle disse menneskene som har ment noe om den, og alle formene den har blitt trøkket inn i? Kunne jeg stolt på det intuitive?

Likevel er det deilig å ha verktøy og triks i lomma når skrivesperren dukker opp. Det har vært både en gave og en hindring!

I fjor ble stykket ditt «Feberdrøm» satt opp på Nationaltheatret. Kan du fortelle om prosessen og hvordan det var å se teksten komme til liv?

Først og fremst var det utrolig stas. Det startet med at jeg hadde en deltidsjobb i Ungt Crew, der vi skulle prøve å få flere unge inn til teateret. Mot slutten skulle vi lage en festival for unge, og sjefen min – som visste at jeg skrev – foreslo at jeg kunne vise frem noe. Det forslaget tok jeg på alvor! Jeg ferdigstilte teksten til «Feberdrøm», holdt auditions og kjørte på med en naivitet som er selve grunnen til at jeg tør å hoppe inn i skumle avgjørelser med troa på at det løser seg.

Å se teksten bli fremført bare to måneder etter at den var ferdig, var stort. Å la den møte publikum og få bekreftet at den betydde noe for andre, ga absolutt mersmak. Utfordringen var vel egentlig å ta av seg dramatikerhatten og gå rett inn i regirollen på så kort tid. Det er deilig å sette det opp igjen nå; jeg ser tydeligere hva som fungerer og ikke på scenen fordi jeg har fått større avstand til selve teksten.

Fra oppsetningen av «Feberdrøm» på Torshovteatret, som er en av scenene til Nationaltheatret

Hva er den viktigste forskjellen på å skrive korttekster og tekster for teater?

Det er nok bevisstheten om at teater skal fremføres foran et publikum, mens korttekster kan leses på en skjerm hvor som helst. Det er så mye man må tenke på når teksten skal inn i en teatersammenheng. Hvordan flyter språket i munnen på en skuespiller? Hvorfor passer dette akkurat på scenen, og hvor ligger det teatrale? Man må hele tiden forholde seg til tid og rom!

Er det riktig å si at du gjerne utgangspunkt i små, hverdagslige situasjoner for å antyde noe større?

Ja, det gjør jeg. Jeg er en person som leter etter mening i små, trivielle hendelser og kobler dem opp mot noe større. Eller så går jeg andre veien: Jeg interesserer meg for et stort, universelt tema – som for eksempel mor og datter-forholdet – og prøver heller å finne de små, hverdagslige situasjonene i det temaet.

Er det også riktig å si at tekstene dine ofte preges av en ironisk form for humor?

Det er ikke feil! Jeg liker humor som finnes på overflaten av alvoret. Det hverdagslige, men også det dramatiske som kan bli dratt så langt ut at det blir ironisk.

Hva jobber du med akkurat nå?

Akkurat nå jobber jeg med tre ulike teaterproduksjoner, der jeg er både dramatiker og regissør. Det ene er «Feberdrøm», som gjestespiller på Østfold Teater i slutten av april. Det andre er barneforestillingen «Fuglen som ikke fløy til Syden», som spilles på Fredriksten festning i slutten av mai. Det siste er «Mor og datter», et kammerspill jeg jobber med gjennom Unge Viken Teaters debutantprogram, men også som en del av masteren min på KHiO.

Barneforestillingen «Fuglen som ikke fløy til Syden»

I tillegg har jeg romanprosjektet «Kvinnen og hjertet» som jeg stadig dykker inn i – både for å holde romanpennen varm og for litt prokrastinering, men mest av alt for at den en dag skal bli ferdig!

Fra prosessen med romanprosjektet «Kvinnen og hjertet»

Hvilke planer og ambisjoner har du på lengre sikt?

Når folk stiller det spørsmålet, pleier jeg å si med et glimt i øyet: «Jeg skal bli den andre norske kvinnen til å vinne Nobels litteraturpris!» Det er både for å vise at man må tørre å ha høye ambisjoner, og fordi slike mål minner meg på hvor mye jeg faktisk vil dette. Jeg må bare fortsette å skrive og skrive!

Men den viktigste ambisjonen på veien er at tekstene mine treffer vanlige folk. Jeg vil skape noe som får folk til å føle seg litt mindre alene.

Hvordan bruker du Trafo, og hva har det betydd for deg?

Trafo er et nettverk jeg bruker for å tørre å dele mer av kunsten min – både ferdige ting og ting i prosess. Jeg følger også med på andre kunstnere for å bli inspirert. Det er alltid stas når det dukker opp kommentarer fra gjestementorer som gir meg nye tanker rundt verkene mine. Jeg har også vært heldig og fått støtte tre ganger: Én gang til en dokumentarisk kortfilm om bestemoren min, og to ganger til tekstverksted.

Steder som Trafo, som støtter unge kunstnere, er helt gull!

Du kan følge Celina videre på profilsiden og hjemmesiden hennes. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.