i ti sekunder er jeg uovervinnelig i åtte av dem ser jeg landskapet solen og benkene og passasjerene på bussene og i to av dem ser jeg deg i disse to vil jeg smile men to – en null tiden er ute

Noen ganger traff lyset meg et sted mellom panna og høyre øye, på toget mellom Manglerud og Ryen, på en sånn måte at jeg kjente en svak varme. Det dro meg tilbake til trappene foran huset der vi bodde før. Der mamma pleide å sitte med en kaffekopp som stadig ...

vi e i slutten av november no. klokka to på dagen skal alt være svart. og det skal være kaldt. vinden skal komme inn fra kysten, ta med sæ halve havet, tygge sæ gjennom tre lag med ull, bite sæ hardt fast i huden. og alle skal være stiv og ...