Ved punkt B sto alltid mamma. Alltid i andre enden, alltid stående med begge beina plantet og armene strekt ut, klar for å ta meg imot. Hun møtte meg på bussholdeplassen og ga meg en litt for hard klem på kinnet, uten å være nær resten av kroppen. Hun skapte ...

mageknip og tretti minutter til siste stasjon holder du meg da eller blir jeg sittende på benken, valgt sist eller ikke i det hele tatt nesten det samme for en niåring for en tjueåring det blir ikke bedre med alderen

i ti sekunder er jeg uovervinnelig i åtte av dem ser jeg landskapet solen og benkene og passasjerene på bussene og i to av dem ser jeg deg i disse to vil jeg smile men to – en null tiden er ute