jeg leste en bok om et brudd, et par som slo opp. det ble ikke nevnt, ikke beskrevet i detalj: hvor vondt det gjør hun bare forsvant fra sidene ikke skrevet mer om ikke tenkt mer på det er vel en mer realistisk representasjon av virkeligheten: jeg slutter å skrive ...

Og så viste det seg at Bergen var visst rett plass å være likevel

jeg er som et gammelt fotografi av en forelder 20 - 30 år gammelt, litt uvirkelig for øynene som ser: "sånn var mamma, sånn var pappa jah.. tenk det" "nei vet ikke om jeg kan se det for meg, - hvordan det var" litt uvirkelig ikke helt ekte jeg lever ...