jeg leste en bok om et brudd, et par som slo opp. det ble ikke nevnt, ikke beskrevet i detalj: hvor vondt det gjør hun bare forsvant fra sidene ikke skrevet mer om ikke tenkt mer på det er vel en mer realistisk representasjon av virkeligheten: jeg slutter å skrive ...

det er merkelig hvordan jeg har et så ekstremt personlig forhold til en fremmeds stemme som ruller mykt (eller hardt) ut av høytalerene som står i vinduskarmen i det lille grå rommet jeg skulle ønske det var sommer og jeg kunne ha vinduet åpent vidt gap så alle kunne erfare ...

noen ganger åpner jeg speilskapdøren i rett vinkel så jeg kan se meg selv i sengen late som om jeg er en annen person som kommer inn i livet mitt observerer: