Han har forsatt mareritt om en unge med åpne munnvike. Han hører enda barnet hyle, ser enda barnets ropende blikk som han ikke for ut av hodet. Rennende blod, tykkere slim, høyere skrik, voksen latter.

Du satt der med øynene fulle av tårer. Jeg ville så gjerne hjelpe, men det eneste jeg viste og klarte var å tulle det bort, få deg til å le. Jeg viste ikke hvordan jeg skulle trøste. Jeg klarte ikke knele, se inn i dine blåe, halvklare øyne. Jeg klarte ...