Solen skinner. Refleksjonen i havet treffer ansiktet ditt slik at du blir blendet. En lett høstbris danser forsiktig blant stråene og en ensom sommerfugl beveger seg i harmoni med brisen. Den blåe himmelen er trygg og stor. Du sitter som paralysert og skuer utover det hele. I et lite øyeblikk ...

Du satt der med øynene fulle av tårer. Jeg ville så gjerne hjelpe, men det eneste jeg viste og klarte var å tulle det bort, få deg til å le. Jeg viste ikke hvordan jeg skulle trøste. Jeg klarte ikke knele, se inn i dine blåe, halvklare øyne. Jeg klarte ...

Jeg ville fortelle henne om min oppvekst. Om krigen som herjet her på sørlandet. Om bombene som sprang min bror i filler, og butikken som pluteslig ble borte. Men jeg klarte ikke finne ordene lengre. Det var som å være i 10 etasje og skulle ned til første på det ...