flekker og ujevnt gulv, bølger i tapeten og knirkende dører, nedsunkne tangenter og skuffer som ikke vil lukke seg helt, løse håndtak, komma komma

Ingen andre er som meg, Skogsmannen. Jeg tråkker høyt for å komme over mosen og identifiserer blåbærene. Gjennom bladene ser jeg en stein. Steinen har pels og den er brun; steinen beveger seg, og før det er ferdig tenker jeg: Haha, skitt.

«sover du» sa du, halvt spørrende, stille «får ikke sove» svarte jeg, trøtt «kan jeg skru på lyset» spurte du, og skrudde på lyset «det er varmt» sa jeg, og snakket om lyset «ta av deg dyna, da»