Alle kan hoppe i fallskjerm Alle kan reise jorda rundt Alle kan kysse en fremmed Men alle kan ikke sitte alene Alle kan ikke sitte alene i ensomheten Alle kan ikke det Men alle kan rømme

skrå usymmetrisk tankegang som sløver løpsk via ullkanaler, inn i bly og ned på linjepapir, på kjent fremmedspråk, det er trøtte linjer i lower case bokstaver som ser etter måter å formilde/formidle stemningen som sitter utenfor ordene, samtidig som jeg savner Noe, kanskje søvn eller melodi

et lite vindu langt vekk og enda lenger bort og helt der ute ja og enda litt til og så et lite stykke videre unna igjen og forbi