Solveig Gunnarsens aktivitet
"Du veit slike vel-din-eigen-slutt-historiar?" Spør du etter fleire minutt med stille. Eg snur meg i sengkleda slik at eg kan sjå kva du meiner. "Slik som me las då me var yngre?" spør eg med langsomme blunk. "Ja." Du tek det med ro medan du samlar tankane. "Slik som: vel …
Dette bidraget heng litt saman med dei eg har skrive i det siste. Eg har ein konstant indre monolog mellom det veldig ljose og naive, som eg stundom vert kritisert …
Akkurat i den augneblinken Eg trur eg aldri vil sjå sola igjen Smyg ein ørliten stråle Gjennom dei støvete persiennene Og det ljosnar i rommet Som eg har lege i dvale i vinter Eit stikk i bringa Idet skamma tek over For eg var overtydd Om at mørket var Løysinga
Nokså banalt resonnement, men eg treng eit teikn på ytre liv for å forstå at eg har det på innsida.