Ei tyngd eg bêr, Slep bak meg, Utan å sjekke om han Lagar skrapemerke Langs treplankane. Fortida eg dreg med meg vidare, For eg treng han. For å hugse. For å angre. For å minnast. For å hemnast. For å la vekta bli Lettare med åra.

Eimen av deg Henger i lufta Den natta du nølte, En sårbarhet Vi begge følte Du dveler i meg I sjelen og ellers Følelsen du brakte, jeg Visste kun vi hadde til felles Vi somler litt med klærne Lar øyeblikket vare For vi vet begge At det neste vi gjør, ...

Skal vi bygge reir? Trø over døde kvister, Klatre opp barken, Håpe bladene kan være heldekkende. Skjule oss blant greinene, Se inn mot fjæra, Håpe på det beste, mens bølgene slår inn, som klokkeslag, på helligdager.