Guro Kjeilen Jakobsens aktivitet
Vi var eitt, men det var før. Kroppen og eg. Så lenge eg hadde deg, visste eg at eg kunne klare alt. Du lét meg skinne på fotballbana. Du tok meg med opp på fjell, og ned bratte bakkar. Saman, som ei eining. No ligg vi stille. Det er ikkje ...
Dette diktet handler om forholdet mellom meg og kroppen min – et forhold som ikke lenger fungerer som én enhet. Jeg prøver å sette ord på sorgen, sinnet, maktesløsheten og ...
Eg lever i mellomrommet. Mellom det eg ville livet skulle vere – og det som faktisk er. Mellom draumane som ein gong bar meg fram, og dagane som no berre må overlevast. Eg blir aldri heilt fri. Aldri heilt nøgd. Alltid eit lite stikk: eg burde gjort meir. Eg burde ...
Dette er ein tekst om å leve mellom to liv: det livet eg drøymde om – og det livet eg faktisk har. Om alle forventningane som pressar, alle stemmene som ...
«23 timar» er ein poetisk tekst om korleis det er å leve nesten heile døgnet i senga på grunn av sjukdom. Eg skriv om skam, håp, kvardagsøyeblikk og alt som ...