Barndomsvenn
Jeg hadde en veninne
da jeg var liten
som flyttet inn hos oss
Jeg hatet henne
Hun fulgte meg
i hælene over alt
Hun satt på trappa
mellom syrinbuskene
Nynnet muntert
hånende
Lå på gjesteseng på
rommet mitt
hver eneste kveld
Lys våken
hvisket hardt i øret mitt
du må ikke sove
Spiste middag på den
fjerde stolen rundt bordet
Hun sto lent mot alle vegger
Gjemte seg i alle hjørner
av huset
Jeg prøvde å låse henne ute
et par ganger men
hun trampet så hele
verden ristet og knyttet
nevene til neglene borret
seg inn i håndflatene
Og snart kunne jeg ikke
gjøre annet enn å åpne
med skjelvende hender
Hun har flytta ut nå
Kommer på besøk
i ny og ne
Jeg går som regel ut
på tunet når jeg ser
henne i vinduet
Møter henne med
en gråtkvalt klem
Rer opp seng på sofaen
i tilfelle hun vil bli over
natten
Vinker adjø
Kjenner det renne varmt
langs kinnet idet jeg
brått innser
Jeg hater henne ikke
min innpåslitne barndomsvenn
som lærte meg så mye
Tårene lager ringer
på papiret i dagboka
Får ordene skrevet i
penn til å se ut som
akvareller
«Jeg har vært frisk
i snart et år»
Kommentarer
a .
2 måneder, 1 uke siden
Tusen takk! (det andre diktet var et forsøk på å skrive kort - noe jeg sjeldent gjør. Trives mye bedre med å skrive lengre og mer ustrukturert, men følte på at diktene mine ikke var «ordentlige» dikt siden jeg ikke kan så mye om sjangeren i forhold til oppbygging og alt det der.)
Atle Håland
2 måneder, 1 uke siden
Ja! Dette er mye bedre! Yess!
Her skriver du ut mange gode bilder jeg ser helt klart for meg, som hvordan barndomsvennen står på trappa mellom syrinbuskene. Det er så tydelig og klart! Og jeg skjønner også at barndomsvennen er et bilde på hjelpesløshet i forhold til noe man har opplevd. Noe som forfølger en. Synes også det er fint at dikter-jeget har kommet seg videre, selv om barndomsvennen noen ganger kommer på besøk.
Liker også hvordan du bruker "du må ikke sove" kanskje et av Norges mest kjente dikt.
Del kommentaren
Kopier denne URLen og del den med andre
... eller send en epost.