Barndomsvenn

Jeg hadde en veninne
da jeg var liten
som flyttet inn hos oss
Jeg hatet henne
Hun fulgte meg
i hælene over alt
Hun satt på trappa
mellom syrinbuskene
Nynnet muntert
hånende
Lå på gjesteseng på
rommet mitt
hver eneste kveld
Lys våken
hvisket hardt i øret mitt
du må ikke sove
Spiste middag på den
fjerde stolen rundt bordet
Hun sto lent mot alle vegger
Gjemte seg i alle hjørner
av huset
Jeg prøvde å låse henne ute
et par ganger men
hun trampet så hele
verden ristet og knyttet
nevene til neglene borret
seg inn i håndflatene
Og snart kunne jeg ikke
gjøre annet enn å åpne
med skjelvende hender

Hun har flytta ut nå
Kommer på besøk
i ny og ne
Jeg går som regel ut
på tunet når jeg ser
henne i vinduet
Møter henne med
en gråtkvalt klem
Rer opp seng på sofaen
i tilfelle hun vil bli over
natten
Vinker adjø
Kjenner det renne varmt
langs kinnet idet jeg
brått innser
Jeg hater henne ikke
min innpåslitne barndomsvenn
som lærte meg så mye
Tårene lager ringer
på papiret i dagboka
Får ordene skrevet i
penn til å se ut som
akvareller

«Jeg har vært frisk
i snart et år»

Barndomsvenn

1 år siden (253 besøk)

Kommentarer

a .

1 år siden

Tusen takk! (det andre diktet var et forsøk på å skrive kort - noe jeg sjeldent gjør. Trives mye bedre med å skrive lengre og mer ustrukturert, men følte på at diktene mine ikke var «ordentlige» dikt siden jeg ikke kan så mye om sjangeren i forhold til oppbygging og alt det der.)

Del kommentaren
Atle Håland

1 år siden

Ja! Dette er mye bedre! Yess!
Her skriver du ut mange gode bilder jeg ser helt klart for meg, som hvordan barndomsvennen står på trappa mellom syrinbuskene. Det er så tydelig og klart! Og jeg skjønner også at barndomsvennen er et bilde på hjelpesløshet i forhold til noe man har opplevd. Noe som forfølger en. Synes også det er fint at dikter-jeget har kommet seg videre, selv om barndomsvennen noen ganger kommer på besøk.

Liker også hvordan du bruker "du må ikke sove" kanskje et av Norges mest kjente dikt.

Del kommentaren

More from a

Du veit sånne folk som er som åpne hus Med skilt ved veien og fargerike piler mot store dobbeldører Ønsker velkommen inn uten å rydde ut rotet først Fra tid til annen skulle jeg ønske jeg var en sånn Men porten er litt mosegrodd og grusveien opp til huset er ...

Som den jeg fant på lampebutikken da jeg var sju og det glitra i hele verden og alt jeg kunne se var L y s Nok til å fylle alle absolutt alle mørke kvelder og kroker og sprekker og kropper Til randen Den følelsen Du er litt sånn som den

Men hvordan veit jeg om det er sånn her jeg egentlig er Eller om jeg bare ville være som deg?

Identitet(skrise)

Identitet(skrise)

Kunne du gjort meg en tjeneste? Den er ikke stor altså Kan ikke du bare holde dette flagget og følge med litt Veive med arma og heise det når jeg har blitt sånn som jeg skulle bli Når jeg er blitt meg Si stopp Så jeg ikke valser meg for ...

Hvordan rar? Mamma sitter i røyken fra en kopp Te, tror jeg Jeg føler meg rar Som om jeg tok på meg livet bak fram da jeg sto opp i morges Som om jeg ser alt gjennom en knust mobilskjerm og ikke helt har vent meg til sprekkene som gjør ...

Vær nysgjerrig I minutter hvor du ikke vet noen ting På dager der du ikke ser hvordan det skal gå Når alt annet ikke funker Vær Nysgjerrig på hva som venter På hvilke sko du skal gå i om et år Tre år Ti år Vær nysgjerrig på samme måten ...

Other in the tekst category

tenker på Anna tenker på ryggtavla lurer på hvordan Anna tar for seg natta dynker hun seg i mørkets tanker bader hun i stjernedyna leker hun med skyene i drømmene om en bedre verden tenker hun på oss på meg for Anna tenker i høyeste grad før hun forlater ryggtavla ...

Ulrik Ravn Jensen

Glimtet fra øyet jeg en gang fryktet, kommer nå ifra meg. Den ekle ånden jeg en gang avskydde, siver ut av min munn Brølet jeg gjemte meg fra vender jeg tilbake Hatet jeg prøvde å temme bobler opp i meg Monsteret jeg fryktet Hatet Unngikk Som jeg prøvde så hardt ...

er det mulig å få bytte denne dagen i en ny jeg tror ikke den virker og klokka er bare ett

før dagen starter ordentlig tar jeg meg tid til å samle opp pust så hvis dagen glemmer å gi meg pause og verden rundt meg kaver i hastverk trenger ikke jeg å gjøre det samme jeg er et pusterom

jeg har startet på nytt i hele dag

Ligger på gulvet med de sorte klærne på. Allikevel kjennes jeg helt naken. Akkurat som huden skrelles av og mørket på innsiden tyter ut av meg i alle sprekkene. Det føles befriende. Å blø ut den seige sorte guffa gjennom alle åpningene på diverse kroppsdeler. Har bittesmå hull over hele ...

Jeanette Trzcinska Auen