Kommentarer

Registrer deg eller logg inn for å legge til en kommentar

• 

  Edy Poppy

  2 måneder siden

  Da har jeg også kommentert din nye tekst :)

  Del kommentaren

• 

  H.T U.R

  2 måneder siden

  Takk. Repetisjonen er inspirert av jeg ser av Obstfelder. Diktet kunne vært mer klar, men jeg tenker at den da mister sin glans. Sjekker du ut min nye tekst? God tilbakemelding, jeg tar det til meg.

  Del kommentaren

• 

  Edy Poppy

  2 måneder, 1 uke siden

  Dette kan bli et fint dikt, men jeg synes det er litt uferdig og uforløst på nåværende tidspunkt. Mitt råd er, bli detektiv i egen tekst, still den spørsmål, så kan den åpne seg opp for deg og fortelle deg hva den vil, hvor den skal. Under har jeg kommentert litt. Håper det kan være til inspirasjon for å jobbe videre med dette diktet, som kan bli veldig bra!

  Min sorg i tunge dager
  Mitt smil i de gode

  (ville slettet disse to første setningene, synes de er litt klisjefylte.

  Jeg ser døden rundt hjørnet (Denne kan du godt begynne med, men da ville jeg kanskje kalt diktet ditt noe annet.)
  (Før du går på neste setningen, kunne det vært spennende å få enda mer innblikk i dette paranoide jeg-et som tror alle ønsker seg død. Kanskje mane frem noen ”jeg”- et tror ønsker seg død for veldig absurde grunner???
  Å overleve disse mordere 
  Som ønsker meg død
  Som en slakter ønsker sine -

  Dør jeg, begrav meg som en poet idiot!
  Frykt ikke, jeg forventer reinkarnasjon 

  Gråt ikke mor
  Du skulle aldri hatt meg (Det med moren er fint og skjørt. Kanskje kan det utvikles mer?)

  Å jeg ser døden rundt hjørnet! (Er usikker på om du bør repetere denne setningen, da blir det kanskje mer som et refreng, en sang? Du kan også ta teksten din enda mer i den retningen, om du ønsker.

  Jeg ble oppvokst alene (Jeg vokste opp alene .... Hva menes med det. Bare jeg-et og moren??? Eller hvordan da alene? Her kan du gå mer inn i tematikken, vise en scenen kanskje, uten å overforklare)
  Under tak der uvær fant seg frem
  Alt jeg elsket, elsket jeg på egenhånd
  Det er ikke ensomhet, det er galskap
  (De neste setningene er også litt vage, kan du være enda mer presis så jeg skjønner bedre hva du mener, og likevel være poetisk?)

  Spør ikke døden om (om hva da?)
  Spør når (hvorfor er det så viktig?)
  Og når min tid er omme, hvem vil huske
  Den usle unge talent som ingen anerkjente (kanskje få vite noe om dette før også, eller gå mer inn i det her? Hvor gammel er egentlig denne jeg-stemmen, som allerede er ås rede til å dø? Skuffet over livet. Diktet vil leses veldig forskjellig om det er et ungt eller gammelt selv.)
  (Dette jeg-et er veldig opptatt av sine fiender og å føle seg misforstått. Vil ingen huske det, eller har den noen venner, moren? Faren??)
  Som lite ble sett
  Og like lite lyttet (til)
  Og nå under jord og masse
  Blind
  Dør jeg, så visst - røyk min aske (hvorfor er jeg-et så avslappet med det å dø?? Er det skuffet over livet og lengter etter døden??)

  Å jeg ser døden rundt hjørnet …

  Del kommentaren