Etter å ha gått gjennom alle arbeidene og sovet på det, var det ett verk jeg ikke kunne slutte å tenke på; Simen Skard Almaas sitt video/performance verk Kvittert For. 

Kvitteringen er her både et råmateriale i seg selv og et potent symbol, en indikator på forbrukersamfunnets kraft over hverdagsmennesket. Kunstneren står med syv måneders oppsparte kvitteringer i lommene og prøver å finne den riktige for å bipe seg ut av dagligvarehandelen, det er en fantastisk absurd gag-humor i dette bildet, men også en angst i Kafkas ånd når stresset bygger seg opp helt til det endelig forløses av den riktige kvitteringa som åpner døra ut og livet kan gå videre til neste kvitteringsbip.  

I et annet verk i prosjektet (Assorterte frukter) har kunstneren sammenstilt kvitteringer med tydelig, nesten klinisk malte stilleben av fruktene, dette verket er åpenbart opptatt av semantikk og ontologi og kan minne om moderne kunstnere som Joseph Kosuth (One and three chairs) og René Margritte. Men det jeg liker med videoverket er hvordan kvitteringen ikke bare blir en definisjon av en økonomisk transaksjon og et objekt, men også tid og det individuelle liv. Ved at så mange kvitteringer er akkumulert, lenket sammen og følger etter kunstneren som en flagrende hale får den en egenverdi, forbi valutta, som manifestert tid og en historie om for eksempel den apotek turen, den blomsterjorden osv. Transaksjonene lever videre som spøkelser fanget i papirbitene.  

Det er også en fin progresjon i bruken av lokasjonene; fra den hektiske butikken der kvitteringer flest begynner og ender sine liv, videre til turen gjennom Trondheim og til slutt i skogen hvor den blir et totalt fremmedmoment, men også nesten en hale; et ønske om å gå tilbake til naturen? Det er mulig jeg overtolker, men det er det som er gøy med dette verket, det proklamerer ingen åpenbar mening men åpner for mange tanker. Flott uttenkt og utført. Jeg gratulerer kunstneren og håper hen har mer av dette i seg! 

Erlend Evensen