Det er ingenting som gjør meg sintere.
Jeg blir så illsint.
Det er et grusomt svik.
Og det er så normalisert!
Som om man ikke blir kvelt?
Som om det ikke er et sykt tap av liv?
Men hva i helsike er det du prater om?
Negativ sosial kontroll.
Den typen der en voksen kvinne må spørre om lov.
Den typen der en kvinne er ene og alene bærer av en kultur og dets ære.
Spesielt når alt hun vil er å være.
Å leve, å være en tenåring for gudsskyld.
Det er som om vi blir lovet smerte fra begynnelsen?
Vi tapte bare kjønnslotteriet.
En jente på min alder er alt giftet bort, en annen som er yngre har alt to barn og den yngste er alt forlovet.
I mens hennes bror fryder seg over at han gjorde sin "oppgave".
Han beskyttet sin søsters "ære".
Det er noe forjævlig løgnaktig ved slike utsagn.
De beskytter seg selv, de frydes over at de er mektige, og det er alt.
Du beskytter ikke din søster, du beskytter ikke hennes ære, du ødelegger hennes liv.
Og hadde rollene vært reverserte kan jeg sverge på at ingen mann hadde akseptert hans rolle.
Men fordi vi er kvinner skal vi?
Jeg nekter, fra det dypeste i min sjel må du ta mitt liv før du våger å prøve å ta min frihet.
Lettere sagt enn gjort, men mine kjære søstre vit at hvis vi alle er modige,
hvis vi alle er modige bare en gang, kan du endre både ditt og søsterskapets liv.
Jeg måtte være modig, og det måtte min vennine, min tredje var ikke det og du kan gjette hvem av oss som er lykkelige.
Ikke la noen og jeg mener noen kontrollere ditt liv.
Det er ditt, du ble ikke satt her på denne jord for å bære en kultur og levemåte som gjør deg trist.
Ikke våg heller å ta mitt budskap som pro-vesten, dette er et verdslig problem som når jenter over hele kloden.
Fra mitt hjemland i Afrika, til min vennines i asia og til mitt nabolag i Norge.
Vi alle rammes.
Ingen er frie til vi alle er.
Så vær modig.
Vær modig mine kjære medsøstre, jeg forstår dere, jeg bærer deres smerte, dere er ikke alene så lenge jeg er her.
Du har rett på et fullverdig liv lik en manns.
Du skal aldri føle skam ved ditt kjønn eller anger, som om noen av oss holder kontroll over kjønnet vi blir gitt ved fødsel.
Å være kvinne er noe av det vakreste, det er en ære, vi bærer liv for guddsskyld.
Det er kultur, religiøse tolkninger og menneskelige vrangforestillinger som har gjort det til noe annet.
Min personlige antakelse er at verden er slik den er fordi vi er mektige, vi holder på en iboende verdi og livsskraft særegen vårt kjønn.
Muligens det ble for skremmende for det andre kjønn?
Det er der den negative kontrollen kommer inn.
Gift hun bort.
Begrens friheten hennes.
Ikke la hun te seg slikt hun vil.
Følg etter hun, gjør det til en sammfunnsoppgave å passe på kvinnen!
Slik at hvor enn hun går er hun i lenker!
Jeg sier faen ikke.
Du må ta meg dø før jeg går med på det.
Et liv du ikke vil leve er ikke et liv, det er en livstidsdom.
Uansett hva aldri glem det mine medsøstre.
Et liv du ikke vil leve er ikke et liv, uansett hva.
Du får like så godt kjempe for ditt liv.
I døden er du i det minste fri tenker jeg.
Vi må være modige, vi må nekte, vi må slåss.
Jeg har alltid følt og ment at vi kvinner holder på den reelle makta.
Det er ingen ondsinnet makt, men en makt for allmennhetens beste.
En kvinnes kjærlighet gagner og skaper for alle.
Men aldri glem at vår vrede skaper og.
Vær modig og benekt smerten lovet deg, du får lov til å si nei.
Du er ikke en dårlig datter, du er ikke en skam og du er ikke en "dårlig jente" .
DU ER FRI.
