Mor, mamma, skaper. Hva gjør deg slik? Hva gjør deg slik moder? Er det patriarkatet eller er det din mor? Hvorfor er det slikt at det sterkeste i verden er en kvinnes ryggrad, men også det minst applauderte. Det er ikke jobb hvis en kvinne gjør det, men hennes ansvar. Det er klaging hvis hun påtar seg mer, men hvis hun ikke påtar seg det er hun lat og hjemmet råtner. Hun er rett og slett aldri god nok. Ser hun den utakknemlige jobben for hva det er og takker pent nei er hun ikke bare utenomjordisk, men egoistisk. Mannen? Ja han er alt. Emnet i denne teksten er nemlig skaperen eller kvinnen. Jeg ønsker å utforske temaet og ta dere med inn i mitt hode, kanskje vi finner ut av en ting eller to sammen?
Det ironiske med det hele er at alt en kvinne gjør er et slit og et mas, men samfunnet prøver allikevel å få det til å virke som den mest ettertraktede jobben istedenfor å ta på seg litt mer av lasset. Gud forby en kvinne ikke vil eller hever sin stemme. Sannheten er jo at uten kvinnen faller alle samfunn om. Limet som holder verden sammen er ikke bare tyngdekraften, men kvinnens ånd. Vi er ikke bare fødemaskiner (hadde sikkert vært enklere alene), men renholds hjelpen, læreren, megleren, psykologen, samfunnsviteren og kokken. Hun gjør og er alt, men blir ironisk nok behandlet som ingenting. Hvorfor er det slikt at mennesket putter ned livslinjen deres og prøver å kaste et slør av uviktighet på det? Det ofres alt fra himmel til helvete uten en eneste takk og nekter man er man utakknemlig. Hvorfor er det slik at en kvinne skal både være hjelpsom og uselvisk. Hvem tar hånd om hun da og er det ikke urettferdig? Fra dag en er det en mannsverden, men det er i ferd med å endre seg.
Det mest kompliserte, men gjeldende forholder er mellom mor og barn. Ikke bare er hun forsørger, men psykolog og terapeut. Tilgi meg for min generalisering, men jeg ønsker å påstå at morsrollen holder mest tyngde for selvbildet til barnet. Eller kanskje for datteren? Gjør ditt nei gjør datt! Smil sånn, nei vær snill, men ikke en dørmatte! Hva med Ole da? Nei! Nå spør jeg deg! Men du spør alltid meg? Ja sånn er det bare! Og hvorfor er det sånn mon tro? Det er noe vi alle har hørt minst engang. Det er bare sånn! Vel har noen i verdenshistorien satt spørsmålstegn ved noe? Ikke gi meg sånt vrøvl og vås! Noe bare er slikt fordi vi tillater det! Fordi vi lar det fortsette slikt. De som snur et blindt øye, gjør det fordi de i all hovedsak kan. Som Øverland sa best «ikke tål så vel den urett som ikke rammer deg selv». Kvinnesynet rammer oss alle.
Min mormor, din mor og min mor gikk nok igjennom det samme. Bare i varierende grader. Jeg har et interseksjonalt syn på alle samfunnsstrukturer fordi jeg bærer på flere fronter en kan diskriminere meg på. Ikke bare skinner min hud i sola, men jeg er en troende muslim og kvinne. Kvinnehat er likt rasisme for meg. Det at det var en tid hvor mine forfedre ikke kunne eie seg selv er likt det at en kvinne ikke kunne ha egen bankkonto. Negative samfunnsstrukturer tar tid og energi å skulle avvikle, det legger igjen spor med andre ord. Din mormor måtte gifte seg og din mor fikk et «valg», imens du har et valg. Mine forfedre var mest sannsynlig ikke frie og min far måtte møte på en del rasisme da han emigrerte, imens jeg må møte på «hverdagsrasisme». Det er alt det samme med likt opphav, nemlig arroganse. Ingen er over noen og slike uttalelser kommer jeg aldri til å ha noe slags aksept for. Vil heller bli lenket fast, da er jeg i det minste ironisk nok fri.
I min generasjon blir vi ofte klandret for å være for opplyst eller «woke». Jeg mener at det alltid er to sider til samme mynt og woke-kultur har gjort mer godt enn vondt. Det å skulle være samfunnsbevisst bør alltids hedres og ikke hetset. Ikke jag folk med høygafler, men heller forklar. De som vil lytte lytter. Jeg frykter at de som er sterkt imot denne kulturen er folk som ofte nemlig har gagnet av privilegiet woke-kulturen førsøker å avvikle. Det er et sitat jeg sterkt elsker og som virkelig satte ord ved noe jeg lenge har følt på. Det kan oversettes til «likestilling kan føles ut som undertrykkelse for privilegerte». Synet på rettferdighet varierer naturligvis mellom en som alltid får minst og en som alltid får mer. Det minner meg om en likestillingsdebatt vi hadde i barneskolen, det var mer av en samtale, men jeg fortsetter. En klassekamerat av meg sa noe som jeg fortsatt husker over 10 år senere. I svar av hva læreren hadde sagt om at nå gjør kvinner det bedre på skolen enn gutter «åja så det er bra nå som kvinner er bedre?». Jeg parafraserer litt, men det var budskapet hans. Han som i hele sitt liv hadde smakt på privilegiets søte smak skjønte ikke hvorfor det var noe bedre nå som kvinner også fikk smake litt. I hans øyne var det tap av hans privilegie og ikke på noen måte rettferdighet. Et tyveri. Det trengs mer enn avvikling, vi må utdanne ungdommen. Emnet er kvinner, men gjerne bruk min tekst hvor enn dere ser relevansen.
Hjernevasking er ikke et ukjent fenomen, men vi er ikke så bevisst på det. Det kommer ikke fra sci-fi eller andre filmer med aliens i seg, men fra manipulering. Hvorfor ser vi kvinner med et kvinnefiendtlig syn? Vi bør i alle fall stå opp for oss selv ikke sant? Feil. Det er ikke bare urettferdig, men urimelig å putte all arbeidet på en gruppe samfunnet aktivt har gått imot. Det er alles jobb. Hvorfor ber din mormor deg te deg bedre så guttene liker deg bedre (håper for all del jeg tar feil assa)? Hvorfor ber din mor nesten instinktivt deg hjelpe imens din bror ikke gjør en eneste (unnskyld språket) dritt? Jo fordi din mor ble opplært av hennes mor og hun av hennes til å sende ned den samme jævla beskjeden forkledd i kultur eller annet navn, mannssjåvinisme. Jeg er litt mer mild av meg og fordeler skylda ujevnt. Det meste går til samfunnet. En kvinne skal ikke få minuspoeng i min bok fordi hun sprer samme budskap alle kvinner i hennes familie ble hjernevasket til å spre. Jeg tror det meste ved mennesket er opplært og kan dermed bli avlært. Vi må ikke holde på det samme budskapet, spesielt hvis det fortsatt ikke gjør oss godt. Du får allikevel minuspoeng hvis du ikke ønsker å gjøre noe med det etter å ha blitt opplyst.
Da jeg var liten, ga kvinnehat veldig lite mening for meg. Det tar jo to for å lage en? Og kvinnen må ta på seg spesielt mer av byrden, men vi er mindre verdt? Det ga spesielt lite mening for meg. Hvorfor var det vi som måtte lide og være martyrer? Hvorfor kunne ikke byrden deles mer jevnt eller avvikles i sin helhet? Hvorfor må jeg gjøre alt? Hvorfor, hvorfor, hvorfor. Kanskje en gang i fortiden trengtes det å ha to ulike kjønnsdelte oppgaver, men nå gjør det ikke det i like stor grad, men det skal fortsatt være slik? Jeg skal ofre min glede, mitt levebrød og lykke bare for å så håpe på et usselt lite takk jeg aldri får, nemlig fordi det er min «jobb». Aldri. Du hørte riktig, aldri i mitt liv om jeg skal akseptere slikt. Jeg får bare være hva enn det gjør meg til. Ingen og jeg mener ingen skal bære en unødvendig byrde «fordi det bare er slikt». De som sier slikt gagner av at du bærer på byrden.
Nå til min skaper, til min mor og hennes mormor når skal dere skape et liv dere drømmer om slikt dere skapte meg? Det er ikke nok å leve igjennom meg eller å håpe på at jeg lider samme skjebne så det gir mening for dere. Dere må leve, lev akkurat som dere vil til hjertet braser med glede. Jeg tror virkelig på at alt som kan drømmes kan skapes så, skap nå. Hvem andre enn skaperen av liv? Hvem andre enn kvinnen? Jeg vet at jeg skal i alle fall, bare å bli med! Virkelig? Ja virkelig, men vit at jeg ikke venter for alltid. Gud ga begrenset tid med omhu så handle kjapt! Hopp på nå med meg! Hvor hen? Vel til drømmeland da! Vent på meg! Jeg venter kun på meg selv kjære og samme bør du! Ikke vær egoistisk! Å tenk deg det da! Hva da nå? Hvis kvinner i all hovedsak var egoistiske? Jeg tror verden hadde vært bedre jeg! Oi, men nå ventet jeg, ha det! Nei, VENT!
Skaperen dro til drømmeland og kom aldri hjem igjen. Hun innså at hjemme aldri var hjemme, men et fengsel med åpne dører. Hun fant endelig nøkkelen og var fri!
