Eir Vatn Strøm er en ung musiker som har oppnådd mye og har mye på gang. Allerede den første låten hun la ut på Trafo ble kåret til månedens TrafoTalent, og vi har slått av en prat med henne om alt fra salmer og synthlyder til pandemi. Blant mye annet får vi vite at Eir sine låter som regel handler om død.

– Mitt navn er Eir og jeg kommer fra Oslo – og her bor jeg fremdeles, begynner hun når vi ber henne fortelle litt om seg selv. – Jeg fyller tjuefem dette året og studerer nå et år i «Live Electronics» ved Norges Musikkhøgskole. Jeg fullførte også min bachelor der, i norsk folkemusikk. Hovedsaklig grunner musikken min i det som ble spilt i stua hjemme, og fra mange år i kor. Siden har jeg tatt med meg det som har dukket opp på veien.

Hvor kommer din interesse for folkemusikk fra?

Vi brukte mange folketoner i korene jeg sang i, og jeg var fascinert av sjangeren. Aller mest melodiene, men så fikk jeg etter hvert øynene opp for det tekstlige. Det jeg i dag sitter mest igjen med fra å ha drevet med norsk folkemusikk, er skillingsvisene og salmene. De har de såreste tekstene og de vakreste melodiene. Jeg bruker mange av dem i min egen musikk.

Du har studert både folkemusikk og elektronisk musikk, og blander det ene med det andre når du selv lager musikk. Hva er det du finner i akkurat dette krysningspunktet?

Jeg føler jeg har funnet meg en nisje som passer meg ypperlig. Det føles naturlig for meg og «sjangeren» kjennes nærmest genial! Jeg er svak for arpeggio og bruker mye tid på å dykke etter synthlyder jeg liker. Jo nærmere jeg kommer kompet til Robyns «Dancing On My Own», jo bedre blir utgangspunktet. Det er ofte de lydene og figurene som er grunnmuren i låtene, og det som kommer først når jeg komponerer.

Gjennom å ha studert folkemusikk har jeg lært meg en del materiale. Dermed er det lett å hente inn tradisjonelle sanger som passer naturlig inn i det elektroniske kompet. Resten kommer av seg selv. Lag på lag.

I fjor var du med på å gi ut album med bandet Ævestaden. Hvilke erfaringer sitter du igjen med etter den prosessen?

Det har vært givende. Vi har fått mye ut av å gi ut «Ingen Mere Gråter». Det ble godt mottatt allerede ved slipp, og gir oss stadig nye jobber, i både innland og utland. Vi mottok også pris for albumet på Folkelarm i åpen klasse, der vi konkurrerte mot våre store idoler – så det har vært en anerkjennelse.

Det er deilig å vite at folk lytter til musikken vår, og da er det også fristende å gi ut mer musikk (som forøvrig vil skje om ikke så alt for lenge)!

Ævestaden: Levina Storåkern, Eir Vatn Strøm og Kenneth Lien

Hva er de viktigste forskjellene mellom Ævestaden og ditt nye prosjekt Eir?

Litt vanskelig å si da begge band spiller elektronisk folkemusikk. Mitt soloprosjekt går mer i retning pop/elektronika, mens Ævestaden bruker flere «tradisjonelle» elementer, samt eldre instrumenter. Også har de andre musikerne så klart mye å si for sounden i de ulike bandene. Kenneth Lien og Levina Storåkern i Ævestaden har begge bakgrunn fra folkemuskk, og Ask Vatn Strøm (min bror), Solveig Wang og Jomar Jeppsson Søvik som spiller i mitt soloprosjekt har bakgrunn fra jazz/pop/rock.

Det er fint å ha to hovedprosjekter slik at jeg kan komponere på flere vis.

Hva kan du fortelle om EP-en Eir har på gang?

Jeg vil ikke fortelle så mye mer enn at det blir veldig fint og at jeg gleder meg til å gi den ut! Vi har spilt inn hos Hans Martin Austestad, som også produserte plata til Ævestaden.

Hvor viktig er tekst for deg?

Tekst er viktig! Både det jeg selv skriver og det tradisjonelle jeg tar i bruk. Jeg finner ofte tekster i diktbøker/salmebøker/visebøker, og de er ofte så fine at jeg ikke behøver å gjøre noe med dem.

Som en kan høre, handler låtene mine som regel om død. Jeg har ikke opplevd å miste så mange nære selv, men det er et ufattelig interessant tema, og det kan omtales på så mange vis. Mitt største tekstlige forbilde er Tom Waits – hundre prosent!

Hvordan har pandemien påvirket deg og arbeidet ditt?

Pandemien har påvirket meg stort. Det har føltes som mange meningsløse timer og den har ikke akkurat hjulpet på psyken. Men jeg har fått skrevet utallige mange låter. Først nå som det er mulig å holde konserter og øve med folk igjen, får jeg tatt dem i bruk.

Det har vært en lang prosess, og jeg har hatt lyst til å gi opp mange ganger, men jeg har heller aldri hatt noen annen drøm enn å være musiker, så det måtte bare gå.

Hvilke planer og ambisjoner har du på lengre sikt?

Planer for soloprosjektet er å gi ut EP, og forhåpentligvis spille inn mer musikk etterhvert, holde konserter, bli mer etablert og fortsette med å skrive musikk.

Planer for Ævestaden er først og fremst å holde en rekke konserter. Vi skal blant annet til Frankrike i mars! Vi har noen spennende samarbeidsprosjekter på gang som vi snart vil annonsere på våre sosiale medier. I sommer skal vi spille inn vårt andre album!

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Min gode venn, Levina Storåkern, la ut ting hun lagde på Trafo, og det anbefalte hun også meg å gjøre. Første låt jeg la ut fikk gode tilbakemeldinger, og med den ble jeg den månedens TrafoTalent. Det ga mersmak, og nå legger jeg ut skisser rett som det er.

Det er en riktig «confidence boost» å legge ut låtene mine der, for det er så digg å vite at det ikke bare er jeg selv som liker musikken min. :)

Du kan følge Eir videre på profilsiden hennes. og på Soundcloud. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.

Bilder av Eir: Amanda Iversen Orlich
Bilde av Ævestaden: Johannes Selvaag