Hver måned finner en Trafo-mentor frem til ett bidrag på Arena som kåres til månedens TrafoTalent. Hvert år konkurrerer de 12 bidragene som er plukket ut om tittelen årets trafotalent.
drug av Nina Krogstad Sundberg
Om uttrykket
Bildet har et spontant, lekent uttrykk, samtidig som det vekker undring, - vi
forstå ikke helt hva vi ser, og det gjør at vi vil se mer og se nærmere for å
forstå hva bildet egentlig inneholder og handler om. Overeksponerte partier og
stor blenderåpning som visker ut bakgrunnen i det nære portrettet gjør at
blikket dras mot feltet som er i bildets fokus: personens uttrykk og ansikt.
Om motivet
Motivet er drømmeaktig og surrealistisk symbolsk, og skaper en dramatisk
stemning. Lyssettingen og effekten av vannet, den røde væsken og personens
introverte uttrykk med lukkede øyne skaper en mystisk og drømmeaktig
atmosfære. Dette er et bilde som inviterer til betrakterens tolkning - det er
opp til den som ser bildet å legge mening i det man ser.
Om komposisjonen
Et fint utsnitt, en balansert komposisjon som “sitter” visuelt. Det røde
partiet skaper den nødvendige kontrasten og grafikken som bildet trenger for å
ha balanse.
Trafo-mentor Maria Lundberg
"det umulige" av Ina Bryne
Bildet, “det umulige” viser ansiktet til en jente omringet - og delvis dekket
av - blad. Hennes opplyste ansikt med ett kulørt øye er blikkfang, sentrert
midt på bildet imellom de mørke blad på den ene siden og de mellom - mørke
blad på den andre siden.
Det er ambivalensen i bildet som muligens får leseren til å studere bildet
nærmere. Fargene som med første blikk virket som svart-hvitt innholder spor av
farge, og er derfor ikke helt svart-hvitt allikevel. Uten tidsbestemte klær
eller arkitektur virker bildet tidløst, mens fargene og belysningen gir bildet
et gammeldags preg. Samtidig vet vi at bildet er helt nytt. Det er også ikke
helt klart om jenten er et barn eller en ung kvinne. Eller kanskje hun er også
tidløs - en alv fra underverdenen?
Trafo-mentor Stella East
På ridestellet skal storfolk kjennes av Magnus Kjelland
Bildet “Peer Gynt” viser en ung mann i alminnelige klær i moderne, alminnelige omgivelser. Han bøyer seg bakover og ser ut til å trosse tyngdekraften der han balanserer på sine tær. På grunn av perspektivet i fotoet, tar beinene hans opp halvparten av høyden på bildet mens hodet og overkroppen bruker bare en sjettedel. De svære blå/hvit rutete skoene fanger oppmerksomheten gjennom fargene, størrelsene og den ballett-aktige stillingen. Skoene blir innledningen til bildet, og posisjonerer leseren på bakkenivå. Fra skoene kan leseren vandre med øynene oppover langs de lange beinene og frem til hodet som nesten blir i miniatyr. Fordi hodet blir et slikt endepunkt på denne vandringen, og fordi det er plassert på skrå nøyaktig mellom den venstre og høyre billedkanten, blir det også et blikkfang. Mannen ser ned på leseren med et blikk og en håndbevegelse som uttrykker noe teatralsk - en overlegen vennlighet. Bildet har en interessant symmetrisk komposisjon og bevegelse, skapt gjennom kroppsformen, arkitekturen og perspektivet.
Trafo-mentor Stella East
akvarell_010 av Lillit Keogh
Bildet “akvarell_010” viser en halvnaken kvinne med hatt, som sitter på en
trestubbe i et landskap. Motivet er malt med en nøktern, estetisk strek samt
begrenset fargebruk. Denne utformingen beveger seg i et ambivalent grenseland.
På den ene siden beskriver penselstrekene og fargefeltene ting som eksisterer
i den virkelige verden. På den andre siden beskriver de en egen verdi
uavhengig av en ytre tolkning, eller de beskriver flere tolkninger. For
eksempel har fargeklatten rundt midjen på kvinnen en egen kvalitet som en
gjennomsiktig akvarellfarge. Den fungerer også som et mørkt komposisjonelt
element plassert lekent langs horisonten. Eller er denne formen et korsett?
Har Lillit tilfeldigvis glemt å male armen hennes, eller refererer dette til
statuen av den greske gudinnen Venus? Er den mørke delen av ansiktet en maske
eller et slør?
Dette kvinnebildet kan representere ulike kvinnelige tilstander eller uttrykk
som lokkende strømper og hansker, klassiske kvinnelige former, et begrensende
korsett, et skjulende slør, en maskulin hatt og kvinnelig blod …. eller er det
egentlig det?
Stella East
Mentor
Forskjelligheter av Marius Beck Dahle
I fotografiet “Spania 2006” ser vi en tiggende kvinne med mørk hud og langt
svart hår som sitter på bakken. To kvinner med lys hud er i ferd med å gå
forbi i hver sin retning mens de bærer på plastposer.
Den lyshårede kvinnen som kommer mot oss har mistet sin vanlige kroppsform
pga. ubegrenset tilgang til mat. Hun bærer både sin tunge kropp og sine tunge
materielle goder. Hennes buldrende plastposer skaper en kontrast til en tom
utstrakt hand. Bak henne er en ny hvit betong mur, mens den tiggende kvinnen
sitter med ryggen mot stammen til ett tre. Muligens er det denne muren som
skiller den tiggende kvinnen fra den gående kvinnen sitt ferieparadis. Treet
harmoniserer med den sittende kvinnen sine klær og kroppsfarger. Hennes bare
føtter samt treet refererer til den naturlige verden. Hennes sko, som hun har
plassert ved sin side, forteller leseren at hun likevel er urban. Hun ser opp
mot leseren, med et bøyd hode. Den gående ser ned på leseren gjennom mørke
briller. De visuelle kontrastene i omgivelsen og mellom disse to kvinner
(gående/sittende, overflod/underskudd, mørkt/lyst, tigging/konsum) refererer
til kontrastene mellom kvinnene, og de mange paradoksale og ubehagelige
kontraster i samfunnet.
Marjus har forvandlet et hverdagsøyeblikk til en kompleks billedlig uttalelse
om en aktuell tilstand i den moderne verden.
Trafo-mentor Stella East
Mouth and worm av Janne Olsen
Billedspråket i Killoff sitt “Mouth and Worm” krever at leseren må studere
bildet for å oppfatte innholdet. På grunn av dette ser leseren muligens bare
komposisjonen, strekene og bevegelsen i bildet ved første blikk. Innholdet i
bildet og dobbeltheten i tegningenes betydning utfolder seg til leseren etter
hvert. Er det frukt eller kjønnsorganer, kvinne eller mann, tenner i en munn
eller i en spiral? Dette surrealistiske, naivistiske og lekne billedspråket,
samt denne tidsfaktoren balanserer og demper sjokkinnholdet i bildet.
Trafo-mentor Stella East
postkort til ukm av Live Bergitte Molvær
Dette er et veldesignet postkort. Det er nokså direkte og fengende med sin
retro-pinup. Man ser ikke med det første at innvollene i magen er synlige,
dette er et godt overraskelseselement som kan få en til å ville undersøke
kortet nærmere. Det er også et velfungerende virkemiddel som samtidig
understreker kortets tekst som er en direkte henvendelse til publikum: “Hva
har du i deg?” Jeg synes dette spørsmålet passer til å formidle hva Trafo står
for. Trafo lar ungdom utvikle sine talenter.
Formalt sett er kortet veldig godt gjennomført. Komposisjonen er god. Man ser
først øynene, deretter magen og teksten. Fargene er tidsriktige i forhold til
50-talls motivet, samtidig som kortet er utført i helt aktuell fotoaktig-
tegning. Det har fin vektlegging på du i setningen “Hva har du i deg?” Ved at
ordet er i en annen mørkere farge er det også mer synlig. Denne fargen går
også igjen i håret og magen.
Bildet er et spill på teksten. En bokstavlig og morsom tolkning. Magen er
fremstilt på er ganske skjematisk måte som vi er vant med fra naturfagstimene.
Det gjør at jeg ikke tror noen blir for frastøtt av det. Pinupen er heller
ikke for utfordrende. Det er en fin balanse mellom det vakre og det
frastøtende.
Vennlig hilsen
Jorann Abusland
Postkort Forslag av Philip Moe Notland
Postkort Forslag
Dette var ett av mange forslag som kom inn til Trafos lille
postkortkonkurranse her foleden. Postkortet er et blikkfang. Det skille seg ut
fra en ellers mettet visuell verden med sin strenge symmetri og svart/hvit
farge. Utgangspunktet for motivet er spillekortet “spar-ess”. Budskapet
uttrykkes gjennom et språk komponert av ord og symbol. Ordene “Trafo”,
“www.trafo.no” og “kreativitet” er plassert innenfor den velkjente symbolske
form. “Spar-ess” er vanligvis sett på som et vinnerkort. Men ett ess er også
nummer “en” i kortstokken og kan symbolisere begynnelsen. Begge disse
tolkninger passer for et Trafomedlem.
Videre kan kreativitet sammenlignes med symbolikken i spillekortet sine to
sider:
Det engelske uttrykket “to call a spade a spade” refererer til hvordan et
spillekort kan bli brukt til å lure andre, både innenfor og utenfor reglene.
Den som virkelig kaller et spar et spar, snakker sant, men framsiden må vises
for at sannheten skal bevises.
Ordene og symbolene skaper i tillegg en dualisme mellom oppfatningen av kortet
som et reklamekort eller som et spillekort. Om dette postkortet en gang skulle
bli trykket, vil papirkvaliteten, den fysiske størrelsen på kortet og selve
opplevelsen av å holde kortet i hånden, spille videre på denne dualisme.
Til tross for at dette kortet ikke ble kåret til vinner i designkonkurransen
denne gangen, så er det likevel et vinnerkort.
Stella East
En mann og hans radiator av hans hansen
Midt på bildet, “En mann og hans radiator” ligger en mann på gulvet med
beinene til værs. Ved hans side er en radiator. Ordene i tittelen peker mot
mannen og radiatoren, som er alene på gulvet i den nederste delen av bildet. I
den øverste delen av bildet, som mannens bein strekker seg mot, er ulike
bærere av informasjon:
Et fjernsynsapparat som er symbolet på både opplysning og underholdning, står
i forgrunnen, men det er avslått og blankt.
Videre er det skrevne ord klistret på den bakerste veggen, men ordene gir
heller ingen informasjon. De er rotete og uleselige.
På veggen til hoeyre er det et blomstermotiv. Er det et bilde fra verden
utenfra? Er det en tapet? Eller er det et vindu til den ytre verden?
Mannens hvite farge står i kontrast til den rose-aktige papirfargen i resten
av bildet, samtidig som han ligger opp-ned i midten av en stengt kryptisk
verden. Han fanger derfor vårs oppmerksomhet og nysgjerrighet. Er han død?
Mediterer han? Er han oppgitt? Eller bare leken? Er tittelen “En mann og hans
radiator” en del av denne gåten - en tittel som gir både det viktigste og
samtidig det minst viktige elementet i bildet oppmerksomhet? Er intensjonen
med tittelen å mystifisere bildet? Eller kanskje er tittelen slik for å
fortelle oss at bildet allikevel bare er en lek?
Trafo-mentor Stella East
06 av Linn Øwre
Bildet “min søster igjen. og et pussig murhus.” viser en jente som står foran
døren til et hvitt murhus. Hun står på noe oppløst, muligens en gammel trapp
som er tilvokst med ugress og små planter. Det er en subtil tosidighet i
bildet. For eks: Fargene på bildet er tidløse, men formene på klærne hennes er
moderne. Teksturen i murveggen gir assosiasjoner til et stort , moderne
maleri. Samtidig forteller arkitekturen at huset er gammelt.
Veggen rett bak jenten fungerer også som et flatt sceneteppe som dekker hele
bildet og fjerner spor av dybder. Det er som om hun står på en oppløst scene
som er scenesatt med dekorative vekster.
Døren er plassert symmetrisk i midten av bildet, mens jenten står på en side
av døren med hodet litt på skrå og med en fot foran. Dermed bryter hun, på en
subtil måte, den strenge symmetrien. Vinduet til høyre er lukket med gardiner
og uten innsyn. For å få innsyn må vi se på henne.
Trafo-mentor Stella East.
En Dårlig Dag av Nathalie Magnus
Bildet En Dårlig Dag av
muzika2007 , viser en engel, tegnet i
svart strek, svevende i en verden av blå/lille farger og enkle former.
Teksten “En Dårlig Dag - til og med engler har dårlige dager…” forteller
leseren at bildet handler egentlig om hvordan denne engelen føler seg idag.
Engelen sitt uttrykk bekrefter ordene, visuelt. Samtidig og uavhengig av dette
budskapet, uttrykker bildet kontrastene og likhetene mellom den stiliserte
engelen, og det stiliserte landskapet. Bildet fungerer på flere plan men det
som er overordnet er den veldig behagelige og naturtro “rom-følelsen” i
bildet. Rom-følelsen er så overbevisende at engelen sin posisjon kan nesten
måles visuelt, fra bakken, himmelen og bakgrunnen. Fargene fungerer både
estetisk, og kommunikativt i at de, gjennom varmt/kaldt, lyst/mørkt osv, også
beskriver volumet i bildet.
Bildet En Dårlig Dag er simplistisk og samtidig kompakt - og tiltalende.
Trafo-Mentor Stella East