Trafotalent

Til tross for alle disse velfortjente rosende ordene om de ovenfor nevnte kunstnerne har jeg allikevel valgt:

Isabel Hannevig med sangen Marry FØRSTE TAKE (1) som månedens TrafoTalent. Og begrunnelsen min kan kanskje virke banal men det er en kul tekst, en fet beat og en stemme som tiltaler meg på en måte som det er vanskelig for meg å definere. Det er noe i lydbildet som får meg til å tenke på CocoRosie og hvordan de brukte lyder fra barneleker i musikken sin. Jeg tenker også på danske Natasjas opprop i 2007 («Gi´ mig Danmark tilbage») mest av alt fordi hun turte å stikke seg frem og protestere da Danmark på det tidspunktet tok en skarp politisk dreining til høyre. Med tanke på at «Marry» kun er et førsteopptak tviler jeg ikke på at dette er en kommende hit. For å vende tilbake til motet som en nødvendighet, er det nettopp det jeg opplever i Isabels kunstneriske stil, et enormt mot, som kan inspirere andre til å tørre å følge behovene og drømmene sine. Du vet sikkert allerede hvem det er, men se på den litauiske/svenske kunstner Silvana Imam allikevel.

Tusen takk til alle som har latt meg se arbeidene deres, det har vært inspirerende og superfett!
Gleder meg til å følge dere videre.

David Breida

Alle som blir kåret til månedens TrafoTalent er med i konkurransen om å bli årets TrafoTalent. Årets TrafoTalent får et arbeidsstipend på 20.000,-.

Irina Haugane jobber med videokunst og tekst, og har tidligere vært lærer i multimedia (QUT), utstillingsleder, kurator og museumsleder. Hun trekker frem flere brukere som bemerket seg i oktober, før hun kårer Hans Arvid til månedens TrafoTalent.

Så vil jeg kåre månedens Trafo Talent for oktober, Hans Arvid med det fantastiske diktet Brann i Bygningen. Hans Arvid klarer å kombinere noe som virker mystisk for oss, med bilder som man kjenner til og på denne måten, tar leseren med seg videre med inn i teksten og historien.

«Han ble ein skygge foran flammen, et omriss»

Flere sanser vekkes, det er mørke og lys, bevegelse og lyd:

«Lyset svelgte skyggen, og knitret.»

I teksten har Hans Arvid også tatt et effektivt grep, når underfundig humor får bli med inn i et ellers litt mørkt dikt. Som når en mann forsvinner mot flammene i brannen:

«Ingen hadde sett hvor mannen dro noen sa / han hadde hytte»

og når Jenny Skavlan får ta del i historien i et parentes når «viktige personligheter» nevnes. Noen av ordene er dialekt, slik som va og timår. Det kan være et råd å gå «all in» og skrive hele teksten på dialekt, eller å la dialektordene utebli. Det er helt naturlig å tro at man må skrive på bokmål eller nynorsk ettersom det er det man har blitt tilllært. Men en idè kan være å sjekke ut andre forfattere som skriver dikt på dialekt, da vil en i alle fall se at det går ann og kanskje man blir inspirert til å prøve. Om Hans Arvid oversetter sitt eget dikt til sin dialekt fullt ut, vil han oppdage at han sier ting med andre ord og setningene vil forandres, kanskje også innholdsmessig vil noen ting fjernes og tillegges. Det er et interessant eksperiment i seg selv, også om han vil ha den ferdige versjonen på bokmål. Gratulerer til månedens Trafo Talent!

Irina Haugane

Alle som blir kåret til månedens TrafoTalent er med i konkurransen om å bli årets TrafoTalent. Årets TrafoTalent får et arbeidsstipend på 20.000,-.

Flere verker har imponert og overrasket meg når jeg har gått gjennom de innsendte bidragene fra september. Det er inspirerende å se den store bredden i uttrykk hos bidragsyterne, og det er å håpe at andre også kan finne fram til kunstuttrykk som gir dem den samme gleden og nysgjerrigheten som jeg har fått ved å gå gjennom månedens innsendte verker.

TrafoTalentet for september er Sigrid Tveiten med fotografiet 05:32. Jeg ble imponert av kunstnerens komposisjon i bildet, av bruken av naturlig lys og evnen til å fortelle en historie gjennom fotografiet. Her fremstår alle komponenter som gjennomtenkte – lys, fargetoner og utsnitt skaper en trygg og intim sfære rundt de to avbildede menneskene. Tveiten viser en god forståelse av lys og skygge, og den kornete teksturen i bildet gir en fin effekt, med en koloritt som kan gi assosiasjoner til 70-tallsfotografi.

Kvinnene er observert litt på avstand, vi ser ikke ansiktsuttrykkene deres, men hvordan den ene har lagt beina rolig over hverandre, den andre har lagt hodet i hånda og fremstår lyttende. De er vendt mot hverandre og befinner seg i et privat rom. De kan være kjærester, men må ikke være det – nakenheten oppleves som en naturlig tilstand, trygge kropper som slapper av i et rom som er deres, de finnes bare til for hverandre. Også verkets tittel peker på et tidspunkt på døgnet der man er alene, uten omverdenens blikk. Hvordan det naturlige lyset brukes til å skape skjæringspunkter mellom objektene i bildet, er imponerende utført.

Amalie Kasin Lerstang

Alle som blir kåret til månedens TrafoTalent er med i konkurransen om å bli årets TrafoTalent. Årets TrafoTalent får et arbeidsstipend på 20.000,-.

Månedens trafotalent er Jori Violett Mohanned med tegningen DRAWING. En tegning som er så detaljert at den kan se ut som et fotografi. Det var noe med dette øyet som gjorde at det stadig dukket opp i hodet mitt etter å ha sett det for første gang. Øyets sårhet og tårenes magiske kraft gjør at denne tegningen er veldig sterk. Ikke minst syntes jeg at Jori Violett er til stor inspirasjon da hun skriver at hun ikke hadde råd til nye blyanter og at tegninene er gjort med en vanlig blyant, og at hun har brukt sin egen neglelakk for å få frem tårene.

Det handler om å bruke det man har og ut fra det kan det oppstå fantastisk kunst!

Igjen tusen takk til alle for at jeg har fått lov til å få en smakebit av deres verden.

Tone Kittelsen

Alle som blir kåret til månedens TrafoTalent er med i konkurransen om å bli årets TrafoTalent. Årets TrafoTalent får et arbeidsstipend på 20.000,-.

Som månedens trafo talent har jeg valgt meg Liv K. Wallace og hennes maleri Realfagsbygget/Allégaten.

Wallace har noe helt eget på gang, og muligens er noen av hennes andre bidrag ved første øyekast bedre i farge og komposisjon, men dette bildet blir jeg liksom ikke helt klok på. Og det å bryne seg er bra.

Det første jeg blir slått av er fargene som kan minne litt om fauvistene. Matisse var for eksempel en av dem. Motivene var flate og fargene feil og ublandede. I Realfagsbygget/Allégaten er fargebruken nesten respektløs og flatene understrekes. Mannens grep minner oss om at skulderen til damen ikke er tykkere enn papiret det er malt på. Men bildet kan like gjerne gi assosiasjoner til tegneserien.

Liv Wallace forteller oss at hun liker å gjette seg til historien til mennesker hun bare ser et øyeblikk. Og på samme måte som jeg prøver å lese dette bildet, prøver hun å lese dem hun maler. Når hun maler er det er hun som har ordet, menneskene hun maler har ikke engang munner. Men gjennom motiv, komposisjon og fargevalg, gjør hun bildet tvetydig og åpent for den som ser det. Jeg blir i stuss over hva som er situasjonen her. Damen (jeg leser det som en dame) foran er kjølig og blå, sur, forelsket eller trist. Grønnfargen på veggen snakker kanskje om vår eller om sykdom. Den varme, hjelpeløse mannen bak kan både være en trøster eller en synder. Eller noe helt annet.

Med mange av de andre trafo bidragene som bakteppe, leser jeg bildet i en større sammenheng. Hva kommer vi som mennesker til å være i fremtiden? I hvilken grad vil maskiner og tekniske installasjoner erstatte kropper? Bør vi heller gjøre som enkelte økofilosofer sier å se oss selv på linje med dyra?

Menneskene i bildet har noe robotaktig ved seg, mannen bak er stiv og skråstilt, øynene er vidåpne. Først tenker jeg at om de blunker så vil man høre et mekanisk lite klikk. Men så begynner jeg å tenke på dyra. Øynene kan også ha dyras årvåkne blikk. Under den formelle dressjakka avsløres noe som kan ligne amfibiehud som brer seg over hals og ansikt. Hånden kunne like gjerne tilhørt en gorilla eller en fugl. Wallace kan å male en hånd (ekstra fine er de i bildet av den dekadent-triste mannen i ”Skostredet”).

Gratulerer Liv, dette var fint!

Lena Lundsten Buchacz

Alle som blir kåret til månedens TrafoTalent er med i konkurransen om å bli årets TrafoTalent. Årets TrafoTalent får et arbeidsstipend på 20.000,-.

Det har vært utrolig kjekt for meg å bli kjent med arbeidene, som har blitt lagt ut på Trafo i juni. Naturlig nok har det vært vanskelig å velge ut ett bidrag i dette mangfoldet, det blir jo aldri helt rettferdig å sammenligne vidt forskjellige uttrykk. Til slutt har jeg likevel kommet frem til at månedens talent er Svarte fliser av Oda Ådland Thowsen. Dette tilsynelatende stillferdige arbeidet er et akrylmaleri, et stilleben, som avbilder to melkekartonger og en krukke foran en vegg med små, svarte kvadrater – eller fliser. Et skarpt lys faller inn fra venstre. Selv om utgangspunktet er enkelt, er det mange maleriske kvaliteter i dette bildet, som er utført i duse pastellfarger på en mørk grunn. Penselstrøkene, som nesten tegner frem motivet, er tydelige og friske. De gjør fargeflatene levende, samtidig som de kontrasterer det ellers rolige motivet, noe som bidrar til å gjøre bildet komplekst. For meg blir også melkekartongene etter hvert to karakterer, som gir bildet en humoristisk undertone. «Svarte fliser» minner meg litt om maleriene til Morandi, som i sin gjengivelse av helt vanlige gjenstander ga dem et taust, mystisk preg og en egen integritet. Kanskje ville det være interessant for kunstneren å utforske denne typen motiver og materialer videre?

Lisa Him-Jensen

Alle som blir kåret til månedens TrafoTalent er med i konkurransen om å bli årets TrafoTalent. Årets TrafoTalent får et arbeidsstipend på 20.000,-.

Og så er det Judith Børtveit da, for meg blir hun med diktet VII månedens talent. Kanskje kan hun utfordres på tittelen, men ellers er dette diktet fantastisk flott. Det er ikke lett å si så mye om det, det sier liksom det det skal på sitt eget vis, og etterlater ingen tvil om at akkurat sånn skal det sies. Det gir meg både et klart bilde i hodet av den konkrete situasjonen, samtidig som det skaper et bilde umulig å se for seg. Slik får det noe gåtefullt og uutømmelig over seg, og noe helt tydelig.

De to første linjene synes å beskrive en konkret situasjon, et jeg og et du, og en tvetydig bevegelse fra «føttene dine» til «sykkelstativet». Så kommer tredje linje som delvis bryter med, og utvider det første konkrete bildet. Det å bære sola, skal det leses som en metafor? En metafor for lyset, gleden og livet? I fjerde linje får vi vite hvordan sola bæres, «i munnen», og i de to siste linjene er det igjen tilbake til det helt konkrete, også fire dundyner mellom armene bærer jeg-et fra du-et til sykkelstativet. Diktet reiser en rekke spørsmål i meg som leser, spørsmål som ikke helt besvares, men åpner opp, får meg til å tenke, lese om igjen, tenke videre, diktet inviterer meg inn, til selv å skape med. Er det en avskjed og et lettet «jeg» som endelig kan sykle videre? Er det to kjærester som skal ut på overnattingstur? Er sykkelstativet et sykkelstativ eller et bilde for noe annet? Og hvorfor alle disse dynene? To mennesker og fire dyner? Jeg pakker meg inn i dynene, og blir værende lenge i dette diktet. Gratulerer!

Lars Haga Raavand

Alle som blir kåret til månedens TrafoTalent er med i konkurransen om å bli årets TrafoTalent. Årets TrafoTalent får et arbeidsstipend på 20.000,-.

Som flere av den avantgardistiske russiske forfatteren Daniil Kharms tekster er månedens bidrag ordknapp. Kharms ble kjent blant annet for en tekst kun bestående av de fem ordene «I dag skrev jeg ingenting», samme antall ord som i månedens Ingrid Lending bruker i sin tekst tilstedeværelse. Der Kharms nøytralt i retrospekt konstanterer hva han i løpet av dagen ikke har gjort, setter Lending med de fem ordene «jeg setter dagen i flymodus» en intensjon om hva hun ønsker å ikke gjøre.

Noe av det mest spennende med skriftspråk er at vi alle lærer det på skolen – vi bruker mange timer hver uke på å terpe grammatikk og staving for å få til flyt, og det gjelder ikke bare i norskfaget, men også i historie, samfunnsfag og i andre språk. Og så bruker vi språket videre, enten det er på høgskoler og universitet, i sms til kjæresten, eller til mamma, i poster på sosiale media eller i artikler, i poesi og i bøker. Og plutselig kan det være en setning som bare sitter. Det er tilfellet for månedens Trafo Talent. Ordene kunne vært tittelen på en plate, eller en sms sendt til en god venn. For meg, en fremmed som leser teksten presentert som et kort verk, minner den på egne dager, da jeg skulle ønske jeg kunne koble ut. Bli værende hjemme, trøtt av arbeid og hverdagens krav. Eller det helt motsatte, dager som er så perfekte at man skulle ønske ingenting kunne forstyrre dem. Denne åpenheten er det som gjør at «tilstedeværelse» av Ingrid Lending er månedens verk her på Trafo.

Inger Wold Lund

Alle som blir kåret til månedens TrafoTalent er med i konkurransen om å bli årets TrafoTalent. Årets TrafoTalent får et arbeidsstipend på 20.000,-.

Diktet avstand heng igjen hos meg. Orda har ein lettheit ved seg, som om diktet pustar sjølv. Men innhaldet veg tungt. Ingrid Lending har eit godt grep om det poetiske språket og om stemninga ho vil skildre.

Diktet skildrar korleis fråværet av nokon som ein tenkjer mykje på kan ta like stor (eller større) plass enn personen gjer når den er tilstades. Dei lyriske verkemidla grip meg: måten teksten er stilt til høgre, ein noko uvand plassering. Linjene «du tar» og «er her» tek også sin plass, og peiker mot handling, dei aktiviserer den fråverande. Samstundes er diktet opent, gir rom for assosiasjonar til meir enn berre kjærleik, og eg kjenner igjen tyngda som ulike relasjonar kan ha, på godt og vondt.

Eg takkar for alle dei fine bidraga, og tekstane eg har fått lese, og vil avslutningsvis trekkje fram Ingrid sitt dikt en ny vår - som lysar av optimisme og smitter over på meg medan eg les - «våren skal blomstre og det samme skal jeg.»

Mari Norddahl

Alle som blir kåret til månedens TrafoTalent er med i konkurransen om å bli årets TrafoTalent. Årets TrafoTalent får et arbeidsstipend på 20.000,-.

Til tross for flere sterke og talentfulle kandidater, er det Marcus Ottesens portrettfotografi av aligo (7 of 1) som står igjen som månedens TrafoTalent for meg. Jeg synes det er en stille men sterk spenning i fotografiet. Det er flere motsetninger der som skaper dynamikk og gjør dette til et interessant verk, en kvalitet som gjør at bildet kan stå som et verk i seg selv: En komfortabel ukomfortabelhet i posituren, en keitete arroganse, en person som utstråler selvtillit men som samtidig virker sjenert eller tilbaketrukket, en underdog som også er overlord. Jeg fikk veldig lyst å se dette portrettfotografiet sammen med andre type fotografier, som en del av en større serie med bilder. For meg er det alltid et godt tegn når man sitter igjen med følelsen av å ville ha mer!

Siri Katinka Valdez

Alle som blir kåret til månedens TrafoTalent er med i konkurransen om å bli årets TrafoTalent. Årets TrafoTalent får et arbeidsstipend på 20.000,-.

Jeg har landet på Ivar Trengereid sitt oljemaleri, “Vinter ved havet”, som månedens TrafoTalent. I dette storslåtte landskapsmaleriet får han så tydelig frem mange forskjellige aspekter ved vestlandsvinteren. Både det brutale og overveldende i et stort øde landskap, men samtidig noe skjørt og enkelt. Kanskje er det fordi vi kommer fra omtrent samme sted, at jeg kjenner meg så igjen i dette bildet. Jeg føler jeg har sett dette før en gang, i levende live, fra et fjell eller fra en bro et sted på Sunnmøre. Eller så er det bare stemningen og følelsen i bildet jeg har sett før; det store mørket, med den lille resten av lys som står igjen etter at vinteren og skyene har tatt sitt.

At bildet er såpass stort som det er (100x130cm) gjør at jeg får veldig lyst til å se det i levende live, for jeg vet at slike bilder ikke kan rettferdiggjøres digitalt. Noe jeg sikkert også kan gjøre en dag, hvis Ivar fortsetter med det han driver med.

Jeg ser også klare referanser til Ørnulf Opdahl i bildet, en bauta og legende når det kommer til å finne lys og mørke i horisonten utenfor Ålesund. Hvor nordsjøen ligger stor og skummel, med Island som neste stopp. Jeg håper Ivar fortsetter å jobbe med olje. At han utforsker maleriet og henter inspirasjon fra andre mens han gradvis bygger opp under sitt eget uttrykk. Så stiller jeg gjerne på utstillingsåpning når den tid kommer.

Eirik Havnes

Alle som blir kåret til månedens TrafoTalent er med i konkurransen om å bli årets TrafoTalent. Årets TrafoTalent får et arbeidsstipend på 20.000,-.